Joseph Babinski var en fransk nevrolog av polsk familie som vant stor anerkjennelse for sitt arbeid med å skille organiske fra ikke-organiske nervelidelser.
Etter endt medisinstudium i Paris disputerte Babinski over et arbeide om multippel sklerose (1885). I de påfølgende årene fikk han anledning til å arbeide under den berømte psykiateren og nevrologen Jean-Martin Charcot ved Salpêtrière-sykehuset. Fra 1895 og frem til han ble pensjonert i 1922 ledet Babinski avdelingen for indremedisin ved Hôpital de la Pitié i Paris.
Under samarbeidet med Charcot kom Babinski i nær kontakt med såkalte hysteri-pasienter og behandlingen av dem. Charcot oppfattet dette som en egen sykdom, noe Babinski var sterkt tvilende til. Han mente at det i stedet var en tilstand fremkalt av suggesjon, og som kunne undertrykkes ved en mot-suggesjon. Dette fikk Babinski til å interessere seg for reflekser, siden han ikke hadde kunne påvise refleksutfall hos noen av Charcots pasienter. I sitt arbeide om dette (Sur le réflexe cutané plantaire dans certaines affections organiques du système nerveaux central, 1896), hvor han beskrev en test som senere er kjent under betegnelsen Babinski-refleks, hevdet han at utfallet skyldtes en skade på pyramidebanen. Babinski oppdaget også muskelspolenes betydning, og mange nevrologiske tester har hans navn knyttet til seg.
Han ble innvalgt som medlem av det franske Medisinske Akademi i 1914.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.