Joseph Black
Av /National Institutes of Health 𝒲.

Joseph Black var en skotsk kjemiker.

Han ble født i Bordeaux av irsk far og skotsk mor, men flyttet til Skottland i 1844 og startet studiet av medisin i Glasgow og fullførte studiet i Edinburgh. Han ble professor i medisin og samtidig lektor i kjemi i Glasgow 1756 og professor i kjemi i Edinburgh 1766.

I 1751 konstruerte han en nøyaktig vekt som han senere brukte i sin forskning. Han viste i 1752 at natrium-, kalium-, magnesium- og kalsiumkarbonat var forbindelser mellom det som den gang het kaustiske alkalier (alkalihydroksider), kalsinert magnesia (MgO) og brent kalk (CaO) og en gass som han kalte «bundet luft» (fixed air), dvs. karbondioksid (CO2), og at denne gassen reagerte med MgO og CaO og dannet magnesiumkarbonat (MgCO3) og kalsiumkarbonat (CaCO3).

Dette var den første påvisning av at det fantes forskjellige gasser, og at en gass ikke bare kunne avgis fra, men også kunne forene seg med faste stoffer under dannelse av nye forbindelser. Han viste også at brent kalk langsomt ble omdannet til kalsiumkarbonat ved henstand i luft. Av dette sluttet han at det måtte være små mengder karbondioksid i atmosfæren, og viste demed at luft ikke besto av en forbindelse.

Black viste også at karbondioksid ble dannet ved forbrenning av trekull, ved gjæring, ved åndedrett, og at et lys ikke kunne brenne i karbondioksid. Han fant videre at når et lys brant i en avstengt mengde luft, og det dannede karbondioksidet ble fjernet, ble det likevel en rest tilbake som ikke underholdt forbrenningen. Dette førte til at Daniel Rutherford, student under Black, oppdaget hovedkomponenten i luft i 1772; dengang kalt fordærvet luft, senere kvelstoff, idag nitrogen.

Black utførte de første undersøkelser over stoffers varmekapasitet og over smelte- og fordampingsvarme (latent varme). Disse undersøkelser fikk bl.a. betydning for James Watt, en kollega av Black i Glasgow, i forbindelse med hans videreutvikling av dampmaskinen oppfunnet av Thomas Newcomen. Det var også starten på termodynamikken som ble utviklet videre på hele 1800-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg