Faktaboks

Joseph Priestley
Født
14. mars 1733, Yorkshire, England
Død
6. februar 1804, Pennsylvania, USA
Joseph Priestley
Joseph Priestley
Av /National Portrait Gallery, London 𝒲.

Joseph Priestley var en engelsk teolog, filosof, lærer og naturforsker.

I dag er han særlig kjent som pioner i fremstilling av mange gasser, men da han hele livet var en tilhenger av flogiston (et stoff man tidligere trodde ble frigjort ved forbrenning), sto han i opposisjon til Lavoisier og den moderne kjemi. Priestley, som Scheele, var en kvalitativ kjemiker, ikke en kvantitativ kjemiker som Lavoisier. I samtiden ble han mest kjent for sin fremstilling av kunstig mineralvann (selters).

Joseph var født i en familie av kalvinister i Yorkshire og var hele livet i opposisjon til den engelske kirke. I 1774 ble han unitar, og i 1794 måtte han forlate England og reise til Pennsylvania hvor han bodde resten av livet.

Priestley var utdannet dissenterprest, men studerte videre en rekke fag noe som viser seg i de ca 150 større artikler og bøker som han skrev i i løpet av livet. Han publiserte mange teologiske og politiske skrifter og en pionerbok i engelsk grammatikk allerede i 1761. Hans første verk i naturvitenskap ble publisert i 1767. Det var en bok på 700 sider om elektrisitetens egenskaper og historie hvor han beskrev egne eksperimenter inspirert av Benjamin Franklin som hadde kommet på besøk. I 1772 publiserte han et lignende verk om optikk.

Studier av gasser ble gjennomført i årene 1774-86 da Priestley arbeidet for lord Shelburne som fikk innrettet et laboratorium til ham. Ved å oppfange gasser over kvikksølv istedenfor over vann lyktes det ham å isolere lystgass, oksygen, ammoniakk, svoveldioksid og hydrogenklorid som han omtalte under andre navn da han trodde på flogiston. Mest berømt er «deflogistert luft», det vil si oksygengass som han isolerte i august 1774 ved å spalte kvikksølv(II)oksid. Like etter dro han til Lavoisier i Paris hvor han viste hva han hadde gjort. Lavoisier tolket oppdagelsen forskjellig, og hevdet senere at gassen var et grunnstoff som han ga navnet oksygen.

I 1772 fremla Priestley i Royal Society sine observasjoner av planters virkning på luftens sammensetning. Han fant at planter kunne rense luft i et lukket kar som var blitt forurenset ved at et lys hadde brent der eller at dyr hadde oppholdt seg der. Senere forskning ga forklaringen: et brennende lys bruker opp oksygengassen og gir karbondioksidgass. Karbondioksidgassen brukes av planten i fotosyntesen til å fremstille stivelse og oksygengass.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg