José de Espronceda, spansk romantisk dikter. Han var flere ganger i landflyktighet på grunn av sine radikale politiske meninger, og kjempet ved barrikadene i Paris under julirevolusjonen (1830). Han ble valgt til deputert 1841, men døde få måneder etter å ha overtatt plassen.

I 1840 utkom diktsamlingen Poesías, gjennomstrømmet av romantikkens idealer. Blant de mest berømte diktene er de to hvor han besynger sjørøverens og kosakkens frihet, ubundet av alle lover. Samlingen inneholdt også den fullstendige versjonen av det som regnes som hans hovedverk, El estudiante de Salamanca, en legende på vers, inspirert av Tirso de Molinas og P. Mérimées Don Juan-versjoner, og som har som tema det transcendente opprør. Hans ufullendte dikt, El diablo mundo (1840–41), er hans mest ærgjerrige verk, men også det mest ujevne. Her står Canto a Teresa, som av de spanske romantikere ble opphøyd til bevegelsens dikteriske ideal. Både i liv og diktning hadde han Byron som forbilde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.