José de Espronceda y Delgado
Espronceda var flere ganger i landflyktighet på grunn av sine radikale politiske meninger, og kjempet ved barrikadene i Paris under Julirevolusjonen i 1830. Han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i 1841, men døde få måneder etter å ha overtatt plassen.
I 1840 ble diktsamlingen Poesía utgitt. Diktene var tydelig preget av romantikkens idealer. Blant de mest berømte diktene i denne samlingen er Canción del pirata (Piratens sang) og Canción del cosaco (Kosakkens sang). I begge disse diktene hyller han friheten til både sjørøvere og kosakker, som ikke er bundet av noen lover. Canción del pirata er et kjent og kjært barnerim også i dagens Spania.
Samlingen inneholdt dessuten den fullstendige versjonen av det som regnes som hans hovedverk, El estudiante de Salamanca (Studenten fra Salamanca). Denne er skrevet på rim og er inspirert av Tirso de Molinas og Prosper Mérimées Don Juan-versjoner. Temaet er det transcendentale opprør.
Den uferdige legenden El diablo mundo, 1840–1841 (Djevelverdenen) er hans mest ambisiøse verk, men også det mest ujevne. I denne samlingen finner vi verset Canto a Teresa (Sang til Teresa), som de spanske romantikerne fremhevet som sitt dikteriske ideal.
Espronceda hadde George Gordon Byron som sitt store forbilde i både liv og diktning.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.