José Hernández, argentinsk journalist, avisredaktør og forfatter. Hans mest kjente verk er det episke langdiktet El gaucho Martín Fierro, som kom ut for første gang i 1872, og som har blitt et nasjonalsymbol i argentinsk litteraturhistorie.

Hernández levde et mangslungent liv som soldat i Argentinas og Uruguays borgerkriger på midten av 1800-tallet, som journalist, redaktør, forfatter og høylytt politisk debattant. Han var en sterk motstander av sosial urettferdighet, og gikk hardt ut mot den argentinske presidenten Domingo Sarmientos politikk, som åpnet opp for mer sentralisering og europeisk innflytelse. Han tilbragte flere perioder i eksil på grunn av sine politiske ytringer, blant annet i Brasil og Uruguay.

Hernández hadde stor sympati for distriktenes ønske om selvstyre, og i diktningen hans ga dette seg utslag i en nasjonalromantikk som dyrket den innfødte befolkningens kultur og tradisjoner, og fremfor alt gauchoen. Gaucho var betegnelsen på en spesifikk gruppe arbeidere i Argentina på 1800-tallet, som hadde visse likheter med den amerikanske cowboyen. De levde nomadiske liv i pampas-området i det sentrale Argentina, reiste fra jobb til jobb, og var særlig dyktige med hester og kvegdrift. I ettertid har gauchoen blitt en mytisk figur i Argentina, og ikke mist et nasjonalsymbol; inkarnasjonen av det essensielt argentinske. 

El gaucho Martín Fierro og fortsettelsen La vuelta de Martín Fierro (1879) regnes som to av gaucho-litteraturens mest klassiske verk. Den fattige gauchoen Martín Fierro verver seg til hæren for å tjene til livets opphold, men krigens gru gjør at han deserterer. Han lever siden et liv på flukt, med politiet i hælene, og kommer opp i mange farlige situasjoner. Sammen med følgesvennen El sargento Cruz, en politimann som også har rømt fra pliktene sine, reiser han inn i indianernes selvstyrte område for å slå seg ned hos dem. Diktene er skrevet i en melankolsk og fatalistisk tone som opphøyer Martín Fierro, og gaucho-skikkelsen med ham, til en tragisk helt. Hernández kjente selv godt til de argentinske pampas-områdene, og kunne derfor gi en troverdig skildring av gauchoenes kultur, talemåter og tradisjoner.

Diktet om Martín Fierro har blitt et av de mest emblematiske i argentinsk litteraturhistorie, sammenlignbart med Peer Gynt eller Terje Vigen i Norge. Det har inspirert mange generasjoner av yngre argentinske forfattere, og har vist seg som en utømmelig kilde for kritiske arbeider om argentinsk litteraturhistorie og nasjonal identitet. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.