Almeida Faria er en av de mest markante, portugisiske romanforfatterne i etterkrigsgenerasjonen. Med sin prisbelønnede debutroman Rumor Branco (Hvite rykter) fra 1962, var han blant de første som markerte et brudd med den sterke nyrealistiske romantradisjonen.
I firebindsverket Tetralogia Lusitana følger han en jordeierfamilie gjennom de turbulente årene i salazarismens siste fase og over i det nye portugisiske samfunnet som ble skapt med revolusjonen i 1974.
De fire bøkene i denne serien er:
- A Paixão, 1965 (Lidenskapen)
- Cortes, 1978 (Høflig)
- Lusitânia, 1980
- Cavaleiro Andante, 1983 (En vandrende ridder)
I 1990 kom romanen O Conquistador (Erobreren)
Utvalgte noveller og essay:
- Passeios de Um Sonhador Solitário, 1982 (Vandringer for en ensom drømmer)
- Do Poeta-Pintor ao Pintor-Poeta,1988 (Fra poet-maler til maler-poet)
For scenen publiserte Faria Vozes da Paixão i 1998 (Lidenskapens stemmer), som var en dramaversjon av romanen A Paixão, og A Reviravolta i1999 (Vendingen).
Romanene og novellene hans er oversatt til en rekke språk, blant annet svensk og dansk. Faria har vært leder i den portugisiske Pen-Klubben, og også i andre sammenhenger representert portugisisk litteratur i internasjonale fora.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.