José Basílio da Gama var en brasiliansk forfatter som levde på 1700-tallet. Han reiste tidlig til Europa, der han sluttet seg til Arcadia Romana i Roma. I Portugal ble han anklaget for å sympatisere med jesuittene.
Han ble dømt til forvisning til Angola i 1768, men greide å få dommen omgjort takket være diktningen sin, først og fremst på grunn av et hyllingsdikt til datteren av den mektige markien av Pombal, og det episke diktet O Uruguai (1769). Det beskriver kampene mellom portugiserne og spanjolene på den ene siden, og urbefolkningen og deres allierte, jesuittene, ved Sete Povos de Missões i dagens Uruguay, på den andre.
Dette er et voldsomt angrep på jesuittenes urfolkspolitikk i de oversjøiske koloniene, og et tilsvarende forsvar for Pombals holdning til urfolksspørsmålet.
Det er et forsøk på å bryte med den episke arven fra Luís Vaz de Camões' Os Lusíadas og på å skape et klassisistisk epos med brasil som utgangspunkt. Det er av stor litteraturhistorisk betydning, selv om det som epos egentlig er lite vellykket og på ingen måte kan måle seg med den tradisjonen det skulle fornye.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.