Jorunn Hareide

Jorunn Hareide er en norsk litteraturforsker. Hun var professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Trondheim 1983–93 og professor ved Universitetet i Oslo 1993–2010.

Hun ble dr.philos. 1980 på avhandlingen Høyt på en vinget hest. En studie i drømmer og syner i Aksel Sandemoses forfatterskap (utgitt i bokform 1976). Senere har hun blant annet utgitt en studie i Dikken Zwilgmeyers forfatterskap, Protest, desillusjonering, resignasjon (1982), vært medredaktør og medforfatter i Norsk kvinnelitteraturhistorie (3 bind. 1988–90), og utgitt antologien Norske kvinnetekster 1600–1900 (1992). Til 100-årsjubileet for Sandemoses fødsel gav hun ut Diktning som skjebne: Aksel Sandemose (1999).

Samme år utgav hun artikkelsamlingen Skrivefryd og penneskrekk: Selvfremstilling og skriveproblematikk hos norske 1800-talsforfatterinner. Hareide har redigert og kommentert først brevvekslingen mellom Magdalene Thoresen og Georg Brandes (2002) og dernest Magdalene Thoresen: Brev 1851-1903 i tre bind (2009). Brevutgavene dannet grunnlaget for Kæmpe til jeg kan ej mere, en biografi om Magdalene Thoresen (2012). Sammen med Drude von der Fehr redigerte hun i 2004 en antologi med artikler om norsk dramatikk, Tendensar i norsk dramatikk.

I en helt annen sjanger er En folkeskole i havgapet: Historien om skolen på Sandøya 1773-2015 (2015), som delvis bygger på hennes farfars manuskript om skolene i Dypvåg kommune i Aust-Agder.

Hareide er gift med den danske vitenskapsfilosofen Søren Kjørup.