Joronn Sitje

I 1914 begynte Sitje på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Etter kort tid måtte hun slutte på grunn av sykdom. I den korte tiden ved SHKS var hun elev av Oluf Wold-Torne og Lars Utne. I Norge mottok hun imidlertid sine viktigste impulser fra Henrik Sørensens ekspressive tilnærming til maleriet.

I tidsrommet 1920–1923 oppholdt hun seg i Paris. I løpet av disse årene fikk hun undervisning av fauvisten Emile Othon Friesz, og fikk anatomileksjoner hos den svenske kunstneren Sigfrid Ullman (1886–1960), som tidligere hadde vært elev ved Académie Matisse. Sitje studerte også eldre kunst i de store Paris-museene.

Fra oktober 1927 til mars 1928 oppholdt hun seg i Italia etter at hun hadde mottatt et stipend fra Conrad Mohrs legat. Hun bodde hovedsakelig i Roma, men i løpet av de fem månedene reiste hun også til Assisi, Subiaco og Genova.

Da Sitje reiste til Paris ble hun raskt en del av det nordiske kunstnermiljøet i den franske hovedstaden. Med Henrik Sørensen som pådriver og inspirator hadde flere kolleger også ankommet byen, blant andre Alf Rolfsen, Dagfin Werenskiold, Axel Revold og Hugo Lous Mohr. Mange av kunstnerkollegene hadde tidligere vært ved Académie Matisse. I det store kunstnermiljøet ble Sitje også kjent med Frøydis Haavardsholm (1896–1984), Agnes Heiberg (1894–1934), forfatteren Aslaug Vaa (1889–1965) og den svenske kunstneren Otte Sköld (1894–1958), som på 1920-tallet underviste ved Académie Scandinave Maison Watteau (1919–1935) hvor også Henrik Sørensen var en viktig person. Kolonien holdt til på Montparnasse. Sitje bosatte seg i en liten leilighet i Rue Boulard 29. Det frie og ukonvensjonelle kunstnermiljøet stimulerte Sitjes eksperimenterende holdning til maleriet.

Etter hjemkomsten fra Paris i 1923 fikk Sitje sitt kunstneriske gjennombrudd med en separatutstilling i Blomqvist Kunsthandel i september samme år. Her viste hun motiver med religiøs tematikk og symbolsk, lyrisk innhold. I formspråket var hun ekspressiv og naivistisk. I januar 1925 deltok hun i to utstillinger i Kunstnerforbundet; en kollektivutstilling i januar og en separatutstilling i oktober. Her var motivene inspirert av middelalderens kirkeutsmykninger. I løpet av 1920-tallet hadde Sitje dermed sikret seg en plass blant Norges lovende, unge kunstnere.

I 1926 ble et skandinavisk utstillingssamarbeid etablert. Gruppen hadde sitt utgangspunkt i kunstnerne fra Paris-tiden på begynnelsen av 1920-tallet og fikk navnet «Unionalen». Den ble til i felles begeistring for den nye friheten i kunsten, og hadde ingen formell leder. Gruppen organiserte tre utstillinger. Den første ble holdt i Stockholm i 1927, den andre i Oslo i 1928 og den tredje i København i 1931.

Sitje giftet seg med Fridtjof Lous Mohr i 1928. Fra 1928 til 1939 bodde ekteparet på Kanga Farm (Perlehønefarmen) nordvest for hovedstaden Nairobi i Kenya. Fra denne tiden finner vi en stor og karakteristisk produksjon av malerier med motiver inspirert av afrikansk natur og folkeliv i hennes særegne varme og ofte mørke koloritt.

Sitje har illustrert flere bøker, blant annet Fridtjof Lous Mohrs På afrikanske vidder: Jakt og fiske under Ekvator (1932) og Farmen ved elven (1933). Hun har også illustrert Niels Meyns Rollos eventyr blandt Afrikas ville dyr (1936).

Nasjonalmuseet i Oslo eier fire malerier fra hennes opphold i Kenya, samt maleriet Fra Vietnam (1974).

• Joronn Sitje i Norsk kunstnerleksikon
• Joronn Sitje i Norsk biografisk leksikon

• Unionalen

• Graham, Beate. "Joronn Sitje og Karen Blixen". Kunst og Kultur 89, nr. 1 (2006): 48-57.
• Katz, Gry Iverslien. Den gåtefulle Joronn Sitje: Om Afrika, kunsten og kjærligheten. Oslo: Messel forlag, 2011.
• Meyn, Niels. Rollos eventyr blandt Afrikas ville dyr. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1936 (finn boken)
• Mohr, Fridtjof Lous. På afrikanske vidder: Jakt og fiske under ekvato. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1932 (finn boken)
• Mohr, Fridtjof Lous. Farmen ved elven. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1933 (finn boken)