Perus samtidshistorie

Etter Fujimoris flukt til Japan ble han formelt avsatt av kongressen, og en overgangsregjering ble etablert under ledelse av kongresspresident Valentín Paniagua Corazao. Overgangsregjeringen varte bare i åtte måneder, men har likevel preget Perus nyere historie. Paniagua innkalte til nye president- og kongressvalg i 2001 og sikret et demokratisk regjeringsskifte. En sannhetskommisjon ble opprettet, Perus relasjoner med Det interamerikanske menneskerettighetssystemet ble gjenopprettet og rettsprosesser mot lederne av Lysende sti-geriljaen ble tatt opp igjen i sivile domstoler.

Den sentrumsorienterte Alejandro Toledo vant presidentvalget som ble holdt i juni 2001. Toledos duellant i andre valgomgang var tidligere president Alan García, som hadde vendt tilbake fra sitt eksil etter at høyesterett hadde trukket tilbake gamle anklager mot ham. Men bare et par år etter valgseieren falt oppslutningen om Toledo dramatisk. Massedemonstrasjoner og streiker i 2003 førte til regjeringskrise og unntakstilstand. To år senere fulgte nye uroligheter, knyttet til en politisk strid om liberalisering av den økonomisk viktige kokadyrkingen. Kort tid etter berget Toledo sitt politiske liv med knapp margin etter at en granskningskommisjon fant ham skyldig i valgfusk i 2001.

President Toledos parti, Perú Posible, valgte å ikke stille ved presidentvalget i 2006, og det var dermed duket for et oppsiktsvekkende comeback for sosialdemokraten Alan García, som også hadde vært president fra 1985 til 1990.

García, som stod for en stram økonomisk politikk, et nært samarbeid med Brasil og frihandelsavtale med USA, seiret i andre valgomgang over den nasjonalistiske venstrepopulisten Ollanta Humala, som ville ha et tettere samarbeid med venstreorienterte regimer i naboland, blant annet Venezuelas president Hugo Chávez. Ved det parallelle valget til ny nasjonalforsamling oppnådde Humalas parti – Perus Nasjonale Parti – rent flertall. García og partiet APRA (Alianza Popular Revolucionaria Americana) fikk dermed begrenset sitt politiske handlingsrom.

Garcías andre regjering var preget av økonomisk oppsving i statlige inntekter og investeringer grunnet høye råvarepriser i det globale markedet, og i perioden 2006–2011 ble andelen fattige redusert fra 49 til 28 prosent av befolkningen. Samtidig oppstod en rekke konflikter rundt sosiale og miljømessige forhold knyttet til gruvedrift og olje- og gassvirksomhet, der lokalbefolkningens interesser stod mot nasjonale økonomiske hensyn. García skapte kontrovers i 2007 da han uttrykte sin oppgitthet over det han mente var særinteresser fra urfolk og uproduktive jordeiere som hindret utnyttelse av Perus rike naturressurser.

For å få bukt med dette fremmet regjeringen i 2008 derfor en rekke reguleringsendringer og lovforslag i forbindelse med implementeringen av en handelsavtale med USA. Motstand fra urfolksgrupper i Bagua-området endte med voldelige konfrontasjoner i juni 2009 der 33 mennesker mistet livet (23 politimenn og ti sivile). Hendelsen, kjent som «El Baguazo», forårsaket en politisk krise og lovendringer måtte trekkes tilbake.

Ollanta Humala Tasso, fra valgalliansen «Gana Perú», ble valgt inn som president i 2011 ved andre valgomgang med 51,4 prosent av gyldige stemmer mot Keiko Fujimori, Alberto Fujimoris datter og leder av partiet Fuerza 2011, som fikk 48,5 prosent av stemmene. Valgkampen i 2011 var preget av polarisering og usikkerhet. Humalas venstreorientering ble av motstanderne ansett som en trussel til den gjeldende økonomiske modellen, men Keiko Fujimoris motstandere pekte på Fujimorista-partiets autoritære trekk og korrupsjonsanklager.

Humalas politiske plan, kalt «den store transformasjonen», ble moderert under valgkampen og hans politiske linje fikk en mer sentrum-venstre-retning. Humala tok også avstand fra og takket nei til støtte fra Venezuelas Hugo Chávez, men fikk støtteerklæringer fra en rekke intellektuelle, blant andre forfatter og nobelprisvinner Mario Vargas Llosa. Rett etter valget inngikk Humala en rekke samtaler med peruanske næringslivsledere og politikere fra flere fronter for å erklære sin respekt for demokratiske spilleregler og rettsstaten.

Humalas regjering etablerte en rekke sosiale programmer blant annet for ungdom og eldre. Loven om konsultasjonsrett for urfolk ble vedtatt i 2011 for å forebygge økende sosiale og miljømessige konflikter. Andelen av befolkningen som levde i fattigdom ble redusert fra 28 til 22 prosent, og det ble satset stort på reformer og investeringer i utdanningssektoren.

Samtidig var Humalas regjeringstid preget av sosiale og politiske konflikter. Conga-konflikten mellom lokalbefolkningen og gruveselskapet Yanacocha i slutten av 2011 forårsaket Humalas første regjeringskrise. Både regjeringsmedlemmer og etter hvert også førstedamen Nadine Heredia ble involvert i politiske skandaler. Underveis mistet Humalas valgallianse 19 av de opprinnelige 47 kongressmedlemmene til fordel for andre politiske grupperinger. Humalas eget parti valgte til slutt å ikke stille med kandidat til presidentvalget i 2016.

Ved presidentvalget i 2016 var det to høyreorienterte kandidater som gikk videre til andre valgomgang: Pedro Pablo Kuczynski fra valgalliansen «Peruanos por el Kambio» (PPK) og Keiko Fujimori fra «Fuerza Popular» (FP). Etter gjeldende stemmefordelingssystem fikk FP med 36 prosent av gyldige stemmer tildelt 73 av 130 plasser i kongressen, et klart politisk flertall. Kuczynski vant likevel presidentvalget, og ble landets president i juli 2016.

Det oppstod fra første stund et spenningsforhold mellom mindretallsregjeringen og en kongress der det politiske flertallet viste liten vilje til samarbeid. Kongressen motarbeidet flere lovforslag og initiativer fremmet av regjeringen. Situasjonen tilspisset seg mot slutten av 2017, da Fuerza Popular fremmet et avsettelsesforslag (vacancia presidencial) mot Kuczynskis regjering på bakgrunn av anklager tilknyttet korrupsjonsskandaler rundt det brasilianske gigantselskapet Odebrecht. Forsøket mislyktes med uventet støtte fra flere representanter fra Fuerza Popular, blant andre Kenji Fujimori som er bror av Keiko Fujimori og sønn av Alberto Fujimori. To dager senere, på julaften i 2017, annonserte Kuczynski benådning av den fengslede Alberto Fujimori på humanitært grunnlag. Fujimori ble løslatt og gjenforent med sin familie.

Benådningen av Fujimori forsterket den eksisterende politiske polariseringen i Peru ytterligere. Mens Fujimoris støttespillere fremmet argumenter om den tidligere presidentens dårlige helsetilstand, høye alder og bidrag i kampen mot Lysende sti, minnet kritikerne om menneskerettighetsbruddene og korrupsjonen han hadde vært ansvarlig for. Fuerza Popular var delvis splittet i saken, og partiets ledelse utestengte de som bidro til Kuczynskis politiske overlevelse. Den politiske uroen som oppstod ledet frem til ett nytt avsettelsesforslag mot Kuczynskis regjering. Forslaget kom aldri opp til votering da presidenten selv gikk av kvelden før etter at det ble avslørt at han hadde tilbudt prosjektstøtte i bytte for støtte i kongressens avstemming om avsettelse. Visepresident Martín Vizcarra tok over presidentembetet 23. mars 2018.

Korrupsjonsavsløringene rundt den brasilianske entreprenørgiganten Odebrecht fikk i andre halvdel av 2010-tallet store ringvirkninger i Peru. Etterforskningen som startet i Brasil under kodenavnet Operação Lava Jato («Operasjon bilvask») i 2014 avslørte et omfattende og systematisk nettverk av korrupsjon, bestikkelser og andre ulovlige utbetalinger til offentlig ansatte, myndigheter og politikere i en rekke latinamerikanske land i bytte mot store offentlige kontrakter og lisenser. Utbetalingene ble også gjort til presidentkandidater for å sikre «velvilje» ved en eventuell regjeringsposisjon. Peru var Odebrechts største investeringsland utenfor Brasil, og selskapet har deltatt i utbygging av store infrastrukturprosjekter siden 2000-tallet.

Etterforskningen av Odebrecht-skandalen i Peru begynte i 2016, den tok av i 2017 og fikk store konsekvenser; samtlige peruanske presidenter siden 2000, samt partileder Keiko Fujimori og en rekke andre fremtredende politikere og næringslivsledere er rammet av anklager om korrupsjon. Tidligere president Toledo ble formelt siktet for bestikkelser, og Perus myndigheter begjærte ham pågrepet og utlevert fra USA. Tidligere president Humala og hans kone Nadine Heredia ble satt i varetekt fra juli 2017 til april 2019 anklaget for å ha mottatt ulovlige utbetalinger fra Odebrecht til valgkampen i 2011, men ble satt fri etter at domstolen fant fengslingen grunnlovsstridig. Keiko Fujimori ble satt i varetekt i oktober 2018 med samme begrunnelse. 19. april 2019 ble tidligere president Kuczynski varetektsfengslet for opptil tre år, men tiltaket ble få dager senere omgjort til husarrest. Den til nå aller mest dramatiske konsekvensen av Odebrecht-skandalen fant sted to dager tidligere: Da politiet 17. april 2019 oppsøkte Alan García for å ta ham inn til varetekt, tok den tidligere presidenten sitt eget liv med et pistolskudd.

De steile frontene mellom regjeringen og flertallet i kongressen fortsatte med Martín Vizcarra som president. Etter alvorlige avsløringer i 2018 av korrupsjon dypt i rettsvesenet, tok presidenten initiativ til en storstilt politisk reformprosess, blant annet knyttet til finansiering av politiske partier og begrenset gjenvalg av kongressrepresentanter. Til tross for folkelig støtte, ble forslagene motarbeidet av kongressen, som fortsatte å beskytte korrupsjonsanklagede representanter. Med folket i ryggen benyttet presidenten en mulighet i grunnloven til å oppløse kongressen, som svarte med å forsøke å avsette ham ved å ta visepresident Mercedes Aráoz Fernández i ed som ny president. Hun trakk seg et døgn senere, og gikk deretter av, mens grunnlovsdomstolen besluttet at oppløsningen av parlamentet var lovlig.

Ved nyvalget i januar 2020 mistet Keiko Fujimoris Fuerza Popular sitt tidligere flertall, og fikk flere nye partier plass i kongressen, men ingen av dem var formelt tilknyttet til president Vizcarra. Konfliktene fortsatte, og presidenten slet med å få gjennomslag i kongressen for de reformene som skulle ta et oppgjør med korrupsjonen i peruansk politikk.

Ved Perus presidentvalg 11.april 2021 fikk kandidat Pedro Castillo, fra venstresides parti Perú Libre, 19 prosent av stemmene, og gikk dermed videre til andre valgomgang sammen med høyresidens favoritt Keiko Fujimori fra Fuerza Popular, som fikk 13 prosent av stemmene. Den svake oppslutningen rundt de to alternativer ville få konsekvenser for den politiske utviklingen i landet. Ved andre valgomgang 6. juni 2021 vant Castillo over motstanderen Fujimori med 45 000 stemmer. Fujimoris parti og støttespillere fremmet anklager om valgfusk og krevde annullering av tusenvis av stemmer. Valgmyndighetene avviste anklagene etter en grundig gjennomgang.

Presidentens parti Perú Libre sto for et sosialistisk program der desentralisering, jevn fordeling og ny grunnlov var hovedkampsaker. Castillos regjering ble møtt med stor motstand fra første stund. Peru Libre oppnådde ikke flertall i kongressen og Castillo måtte forhandle frem støtte med andre partier. Likevel brøt Castillo ut fra eget parti på grunn av uenigheter med partiets grunnlegger Vladimir Cerrón, en kontroversiell og korrupsjonsdømt politiker fra Junín-regionen. Castillos støttespillere i kongressen ble enda færre.

Castillos kontroversielle valg av viktige ministerposter og politiske rådgivere med omstridt bakgrunn skapte misnøye i kongressen og landet for øvrig. I løpet av Castillos første år i makten var det fire regjeringsskifte og 59 ministre avla ed, for så bli byttet ut kort tid etter på grunn av avsløringer og korrupsjonsanklager. President Castillo selv, hans nærmeste familie og rådgivere har også vært mål for korrupsjonsanklager, noen med sterkt bevisgrunnlag. Påtalemyndigheten har fremmet seks anklager mot Castillo, disse var under etterforskning samtidig som kongressen forsøkte å avsette presidenten ved to anledninger, uten å lykkes.

Konfrontasjonen mellom kongressen og regjeringen tilspisset seg mot slutten av 2022. Den politiske uroen spredte seg til det peruanske samfunnet, der kongressen var enda mer upopulær enn Castillo i følge meningsmålingene. Kongressen forberedte seg til et tredje avsettelsesforsøk da Pedro Castillo 7. desember 2022 annonserte den umiddelbare oppløsning av kongressen og opprettelse av en overgangsregjering for å innkalle til nytt valg, en grunnlovsforsamling og omfattende politiske reformer. Ved denne handlingen, et statskupp, tok Castillos presidentperiode slutt: statskuppet ble umiddelbart avvist av samtlige peruanske institusjoner og sivilsamfunnet. Få timer senere var Castillo avsatt som president og arrestert. Visepresident Dina Boluarte ble tatt i ed som landets første kvinnelige president.

Dina Ercilia Boluarte Zegarra, Perus første kvinnelige president, har liten støtte i kongressen, siden hun ble kastet ut av Peru Libre tidlig i 2022. Hun har heller ikke støtte i befolkningen, og da hun tiltrådte som president, ble hun møtt med massive folkelige demonstrasjoner som krevde hennes avgang. I de følgende ukene var det demonstrasjoner, streiker og veiblokader over hele landet, og tusenvis av fattige småbønder reiste inn til byene for å delta i protestene. De felles kravene til demonstrantene handlet om oppløsning av kongressen og nye valg, i tillegg til krav om ny grunnlov og Castillos løslatelse. Demonstrantene ble møtt med vold fra politi og sikkerhetsstyrker. Mellom 7. desember 2022 og 30. mars 2023 er det offisielt anslått at 61 sivile personer mistet livet. 50 av disse ble drept av sikkerhetsstyrker og elleve døde i ulykker eller av manglende medisinsk behandling i tilknytning til veiblokader. Over 800 sivile mennesker ble også skadet i demonstrasjonene, og det er rapportert at 980 medlemmer av politistyrken ble skadet, mens en politibetjent døde. I tillegg ble 36 medlemmer av de militære styrker skadet, og seks soldater ble drept.

President Boluarte har blitt sterkt kritisert for den brutale håndteringen av demonstrasjonene, som hun selv kalte «en trussel for demokratiet». Under hennes tale på nasjonaldagen 28. juli 2023 ba hun imidlertid om unnskyldning for alle som døde under protestene. I den samme talen erklærte hun at hun vil be kongressen om utvidede fullmakter for å bekjempe kriminalitet. Samtidig var det nye massive demonstrasjoner i Lima og flere andre byer 28. og 29. juli 2023. Hittil har ingen av kravene fra demonstrantene blitt innfridd. Etter press fra mange hold om å framskynde valg, ble det først annonsert nytt president- og kongressvalg i april 2024. Den 15. juni 2023 gikk Boluarte imidlertid tilbake på dette løftet, og annonserte at regjeringen vil sitte ut perioden til 2026. Meningsmålinger utover høsten 2023 indikerer at president Boluarte har støtte fra kun ti prosent av befolkningen, mens det er kun seks prosent som støtter kongressen.

• For tiden før år 2000, se artikkelen Perus historie.

• Perus politiske system
• Perus befolkning
• Økonomi og næringsliv i Peru