Jorge Guillén, spansk dikter. Professor i litteraturhistorie, først i Spania (1925–38) og siden i USA (1938–57). Han tilhørte den såkalte 1927-generasjonen, sammen med forfattere som V. Aleixandre, F. García Lorca, R. Alberti m.fl. Som så mange av sin generasjon mottok han impulser fra J. R. Jiménez. Sterkere er imidlertid hans slektskap med Paul Valéry (som han oversatte), både mht. motivvalg og form.

Guilléns poetiske produksjon er samlet i tre diktsykluser (utgitt 1968 med fellestittelen Aire nuestro). Den første serien, Cántico (Fe de vida), påbegynt 1919, utkom første gang 1928, og inneholdt 75 dikt. Samlingen ble økt i de tre følgende utgavene, inntil den i sin definitive form (1950) omfattet 334 dikt. Grunntonen i Cántico er troen på livet og den glade undringen overfor virkeligheten. Gjennom en lysende klar form vil Guillén åpenbare tingenes opprinnelige, rene vesen. Men selv om Cántico er et ja til livet, blir de negative kreftene i tilværelsen ikke fortiet. Disse elementene – kaos, smerte, død – har en mer fremtredende plass i den neste diktsyklusen, Clamor (Tiempo de historia), påbegynt 1949, som utkom i tre deler: Maremágnum (1957), Que van a dar en la mar (1960) og A la altura de las circunstancias (1963). Den tredje serien, Homenaje (Reunión de vidas 1967), skrevet mellom 1949 og 1966, er en hyllest til de mennesker som betydde mest for ham, direkte eller ved sin diktning. I 1973 utkom en fjerde diktsyklus, Y otros poemas, fra tiden 1966–72, med filosofiske epigrammer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.