Jorge Guillén

Faktaboks

Jorge Guillén

Pedro Jorge Guillén Álvarez

Uttale
giljˈen
Født
18. januar 1893, Valladolid, Spania
Død
6. februar 1984, Málaga, Spania

Artikkelstart

Jorge Guillén var en spansk dikter.

Guillén var professor i litteraturhistorie, først i Spania (1925–1938) og siden i USA (1938–1957). Han tilhørte den såkalte 1927-generasjonen, sammen med forfattere som blant andre Vicente Aleixandre, Federico García Lorca og Rafael Alberti. Som så mange av sin generasjon mottok han impulser fra Juan Ramón Jiménez. Sterkere er imidlertid hans slektskap med Paul Valéry, som han oversatte til spansk, både med hensyn til motivvalg og form.

Guilléns poetiske produksjon er samlet i tre diktsykluser, utgitt i 1968 med fellestittelen Aire nuestro. Den første serien, Cántico (Fe de vida), påbegynt i 1919, utkom første gang i 1928, og inneholdt 75 dikt. Samlingen ble økt i de tre følgende utgavene, inntil den i sin definitive form (1950) omfattet 334 dikt. Grunntonen i Cántico er troen på livet og den glade undringen overfor virkeligheten. Gjennom en lysende klar form vil Guillén åpenbare tingenes opprinnelige, rene vesen.

Men selv om Cántico er et ja til livet, blir de negative kreftene i tilværelsen ikke fortiet. Disse elementene – kaos, smerte, død – har en mer fremtredende plass i den neste diktsyklusen, Clamor (Tiempo de historia), påbegynt i 1949, som utkom i tre deler: Maremágnum (1957), Que van a dar en la mar (1960) og A la altura de las circunstancias (1963).

Den tredje serien, Homenaje (Reunión de vidas, 1967), skrevet mellom 1949 og 1966, er en hyllest til de mennesker som betydde mest for ham, direkte eller ved sin diktning. I 1973 utkom en fjerde diktsyklus, Y otros poemas, fra tiden mellom 1966 og 1972, med filosofiske epigrammer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg