Jorden

Jorden. Fig. A–C. Diagrammer over densitet (A), trykk (B) og temperatur (C) i Jordens indre. Figur C viser antatte geotermiske gradienter under havbunner og prekambriske skjoldområder. Gradientene antas å falle sammen på dyp av 300–400 km.

Jorden
Av /Store norske leksikon ※.

Variasjoner i tetthet (massetetthet) og trykk fra overflaten til Jordens sentrum er vist i to figurer (fig. Aog B) og temperaturgradientene i to segmenter til 250 km dyp i en tredje figur (fig. C).

De viktigste data om disse forhold får man gjennom fire forhold:

  1. bestemmelser av tyngdens akselerasjon ved overflaten og gravitasjonskonstanten, hvorav Jordens gjennomsnittstetthet beregnes
  2. forskyvning av jevndøgnspunktene, hvorav treghetsmomentet og tyngdens fordeling gjennom Jorden beregnes
  3. seismiske data som angir tilstedeværelsen av diskontinuitetsflater i Jorden og som gir opplysninger om elastisitetskonstantene gjennom Jorden
  4. måling av varmestrømning som gir opplysning om fordeling av radioaktive grunnstoffer i Jorden.

Disse opplysningene, sammen med laboratoriebestemmelser av de elastiske konstanter og mineralogiske fasestudier av bergarter ved forskjellig trykk og temperatur, og informasjon om de sannsynlige mengdeforhold mellom de kjemiske grunnstoffer, gir grunnlaget for alle hypoteser om Jordens indre struktur og sammensetning.

Tetthet

Kontinentenes tetthet er 2,75 g/cm³, mot ca. 2,9 g/cm³ for havbunnen; den gjennomsnittlige tetthet for Jorden er 5,5 g/cm³, og ved Jordens sentrum har den økt til ca. 13,5 g/cm³.

Temperatur

Den gjennomsnittlige temperaturgradient i kontinentenes øvre del er cirka 30 °C/km, men avtar raskt. Temperaturen ved mantel-skorpegrensen under en 40 km tykk kontinentalskorpe antas å være cirka 800 °C. Forløpet av temperaturgradientene under kontinentene og havene er forskjellig i Jordens øvre del, men faller sammen fra cirka 400 km og nedover. Temperaturen ved Jordens indre antas å være om lag 4000–5000 °C, hvilket gir en gjennomsnittlig temperaturgradient for hele Jorden på om lag 0,6–0,8 °C/km.

Varmestrømmen til jordoverflaten måles i borehull ved bestemmelse av temperaturgradienten og varmeledningsevnen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg