Jordebunaden

Broderiet på bunaden har utgangspunkt i ei brodert silkelue, men på bunaden er det ullgarnsbroderi på ullstoff.

Jordebunaden
Av /Norsk bunadleksikon.
Jordebunaden
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Jordebunaden er en bunad ble skapt av Heimen Husflid i Oslo i 1926, på oppdrag fra Maria Jorde fra Bøverdalen i Gudbrandsdalen. Broderiet på bunaden har utgangspunkt i ei brodert silkelue fra Gudbrandsdalen, men er ellers fritt komponert.

Tanken om at bunadene skulle føre videre elementer av den gamle prydsømmen som en oppfattet som særnorsk, var utgangspunkt for mange bunader som ble skapt tidlig på 1900-tallet. Hulda Garborg sto i spissen for dette arbeidet, og oppfordret også andre til å jobbe på samme måte rundt i landet.

Aksel Waldemar Johannesen og Heimen Husflid sto sentralt i arbeidet med å komponere flere lokale bunader, og mange av dem har også blitt forhandlet gjennom Heimen Husfliden etter den tid. Slik ble bunader som ble skapt på initiativ fra enkeltpersoner, spredd til et stort publikum.

Jordebunaden ble til gjennom et samarbeid mellom Maria Jorde og de som jobbet på Heimen, og Maria Jorde deltok aktivt i prosessen med å omforme luebroderiet til bunaden. Hun broderte også den første bunaden sjøl, og fikk førstepremie på ei utstilling på Lillehammer i 1927.

Bunaden ble ei tid forhandlet av både Husfliden i Oslo og på Lillehammer, i tillegg til Heimen, men i dag forhandles den kun av Heimen Husfliden. Bunaden finnes også i barneutgave.

Draktdeler

Livkjole

Bunaden lages i svart eller blått ullstoff, og fasongen har utgangspunkt i de tradisjonelle livkjolene som var mye brukt i Gudbrandsdalen. Bunaden er brodert med ullgarn i flere farger, med stiliserte blomstermotiver. Blomsterbroderiene er «strødd utover» stakken, og livet er også brodert både foran og bak. Men bunaden kan også ha liv i rustrød ulldamask. Stakken er foldelagt og sydd fast til livet. Livet lukkes med skjulte hekter foran.

Skjorte

Det brukes ei skjorte i hvitt lin med broderi på halskrage og håndlinninger. Broderiet er såkalt krossabord og enkle eller doble trådtunger. Kragen skal brettes ned, slik tradisjonen var for skjortene til livkjolene fra Gudbrandsdalen.

Løslomme

Lomma lages i samme stoff som livkjolen, og har ei midtrose med mindre roser rundt, brodert på framstykket. Den henges i overgangen mellom stakk og liv.

Hodeplagg

Det hører lue til bunaden, med samme fasong som lua til Gudbrandsdalens festbunad. Lua er i samme materiale som stakken, med et broderielement på pull og framstykke.

Ytterplagg og strømper

Det brukes ei trøye i samme stoff som stakken. Den har samme fasong som trøya til Gudbrandsdalens festbunad. Det brukes svarte strømper.

Metall

Det er ikke lagd eget sølv til bunaden. En velger blant de ulike typene som fins i handelen. Det er vanlig å bruke ei til to søljer i skjorta, samt mansjettknapper. Veskelåsen kan variere i metalltype og utforming etter hva som til enhver tid fins i handelen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg