Faktaboks

Jon Alfred Mjøen
Jon Alfred Hansen Mjøen
Født
12. juli 1860, Oppdal
Død
30. juni 1939, Vestre Aker (nå Oslo)
Virke
Farmasøyt og rasehygieniker
Familie

Foreldre: Statsagronom og brukseier Niels Bache-Mølle Hansen (1824–1904) og Ingeborg Augusta Mjøen (1834–1924).

Gift 19.9.1896 i Magdeburg, Tyskland med oversetter Cläre (senere Claire) Greverus Berndt (5.6.1874–18.4.1963), datter av direktør Rudolf Berndt og Emilie Greverus.

Far til Fridtjof Mjøen (1897–1967); bror av Alf Mjøen (1869–1956; se NBL1, bd. 9) og Reidar Mjøen (1871–1953; se sst.); morfar til Gerd Brantenberg (1941–); morbror til Inga Jacobi (1891–1937).

Jon Alfred Mjøen
Jon Alfred Mjøen var den fremste talspersonen for eugenikken i Norge på starten av 1900-tallet.
Av /Digitalt Museum.

Jon Alfred Mjøen var en norsk farmasøyt som på 1910- og 1920-tallet var den fremste talsmann i Norge for eugenikk eller rasehygiene. Han utgav boka Racehygiene i 1914, og etablerte tidsskriftet Den nordiske race i 1920. I 1912 var han med på stiftelsen av den internasjonale eugeniske (rasehygieniske) føderasjonen.

Mjøen hevdet at et moderne samfunn burde beskytte seg mot såkalte dårlige arvebærere (for eksempel mentalt handikappede, forbrytere og prostituerte) ved å nekte dem å få barn. Dette var tanker som hadde stor utbredelse i medisinske miljøer før og like etter første verdenskrig, selv om det var stor uenighet om hvilke virkemidler som var legitime for å hindre en videreføring av dårlige arveanlegg. Gjennom tidsskriftet Den nordiske race (1920) presenterte Mjøen nordeuropeere som et rasemessig ideal. Med andre verdenskrig og nazismen kom hele denne rasehygieniske tenkningen i vanry.

Mjøen tok en doktorgrad i organisk kjemi i Leipzig i 1894 og flyttet deretter til Kristiania som universitetsstipendiat. I 1901 ble han medlem av Videnskabsselskabet, og i 1906 grunnla han Vinderen biologiske laboratorium. Men med publiseringen av boka Racehygiene i 1914 tiltrakk han seg skarp kritikk fra sentrale personer i det norske arvelighetsforskningsmiljøet, blant andre Kristine Bonnevie og Otto Lous Mohr, som fant at arbeidet ikke holdt et vitenskapelig nivå. I utlandet hadde Mjøen derimot gode forbindelser i rasehygieniske miljøer. I 1912 tok han del i stiftelsen av den internasjonale eugeniske (rasehygieniske) føderasjonen.

Mjøen døde like før utbruddet av andre verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Jon Alfred Mjøen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036372010985

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg