Jon-Roar Bjørkvold

Bjørkvold ga i 1979 ut bestselgeren Barnas egen sangbok basert på egne observasjoner av hva barn selv synger i barnehagen. I Fra Akropolis til Hollywood – Filmmusikk i retorikkens lys (1988), skriver han om filmmusikken og dens påvirkningskraft. I Det musiske menneske (1989), som er oversatt til åtte språk, knyttes barns spontansang til en drøfting av det musiske som et uttrykk for spontanitet og livsutfoldelse.

Flere av Bjørkvolds senere bøker belyser historiske perspektiver på sang, både som sosial samhandling, som nasjonsbygging og som politisk uttrykk. «Vi er de tusener ...» – Norske musikkhistorier (2003) løfter fram hverdagshistoriene til ildsjeler og entusiaster som engasjerer seg i musikken – fra fotballsupportere til kordirigenter til musikklærere. I Grunntonen, små sanger – mektige spor (2016) viser Bjørkvold hvordan barnesanger har hatt en samlende betydning, i nasjonsbygging og i krisetider, fra Henrik Wergeland til Lillebjørn Nilsen. Med musiske våpen (2022) er en dokumentasjon av sangens rolle under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, med eksempler på hvordan både Nasjonal Samling og hjemmefronten brukte kjente og kjære sanger for å promotere sitt budskap.

• musikkvitenskap

• Jon-Roar Bjørkvold på Freidig Forlag