Konge i Juda rike fra 609-598 fvt., og sønn av Joshia (2 Kongebok 23–24).  Jojakim, som opprinnelig het Eliakim (2. Kongebok 23,34), ble konge etter sin bror Joakas, som ble avsatt av  farao Nekho 2 etter dennes seier over store deler av området Syria-Palestina

Juda var på denne tiden i en vanskelig tvangssituasjon mellom Egypts farao og den babylonske kongen Nebukadnesar. I 605 fvt. gikk Nebukadnesar til motangrep, og egypterne ble slått i slaget ved Karkemish, men vendte så hjemover igjen. Året etter vendte han tilbake og erobret områdene langs havet.

Juda fryktet nå for sin selvstendighet. I følge profeten Jeremia ble det utlyst faste for Jerusalems befolkning (Jeremia 36,9). Jojakim valgte likevel å overgi seg, og Juda ble en vasallstat under Babylonia fra 604–602 fvt.

Vinteren 598-597 fvt. vendte Nebukadnesar tilbake til Jerusalem og beleiret byen. Grunnen skal ha vært manglende innbetaling av tributt. Jojakim døde, av ukjent grunn, og ble erstattet av sin unge sønn Jojakin. Våren 597 fvt. kapitulerte byen, men den ble ikke ødelagt. Derimot ble kongen og hans familie, samt store deler av overklassen, ført i eksil til Babylonia. Nebukadnesar utnevnte så Joshias tredje sønn til konge. Denne fikk endret sitt navn til Sidkia (Zedekia).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.