Jojakim

Juda var på denne tiden i en vanskelig tvangssituasjon mellom Egypts farao og den babylonske kongen Nebukadnesar 2. I 605 fvt. gikk Nebukadnesar 2 til motangrep, og egypterne ble slått i slaget ved Karkemish, men vendte så hjemover igjen. Året etter vendte egypterne tilbake og erobret områdene langs havet.

Juda fryktet nå for sin selvstendighet. I følge profeten Jeremia ble det utlyst faste for Jerusalems befolkning (Jeremia kapittel 36, vers 9). Jojakim valgte likevel å overgi seg, og Juda ble en vasallstat under Babylonia fra 604–602 fvt.

Vinteren 598-597 fvt. vendte Nebukadnesar 2 tilbake til Jerusalem og beleiret byen. Grunnen skal ha vært manglende innbetaling av tributt. Jojakim døde, av ukjent grunn, og ble erstattet av sin unge sønn Jojakin. Våren 597 fvt. kapitulerte byen, men den ble ikke ødelagt. Derimot ble kongen og hans familie, samt store deler av overklassen, ført i eksil til Babylonia. Nebukadnesar 2 utnevnte så Joshias tredje sønn til konge. Denne fikk endret sitt navn til Sidkia (Zedekia).

• eksilet i Babylon
• det jødiske folkets tidlige historie