John Texmon

Interiørarkitekt John Texmon er født på Senja i Troms fylke. Da han flyttet til Oslo, gikk han i møbelsnekkerlære før han ble antatt som student ved Treavdelingen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1951. Avdelingsforstander der var arkitekt Arne Korsmo, i tillegg var Bjørn A. Larsen og Tormod Alnæs assistentlærere.

På Treavdelingen gjorde John Texmon seg snart bemerket. Sammen med Arne Martinsen i reklameklassen fikk han andrepremie for et forslag til en organisk formet stol i plast. I et temaarbeid mellom fire fagklasser ble det igjen andrepremie, denne gangen for innredningen til en selvbetjeningsforretning. Til eksperimentoppgaven om å tegne en 48 kvadratmeter stor leilighet utførte Texmon en hvilestol i brennlakkert stål, krøllhårsstoppet sete og rygg med gummibånd.

Sammen med studiekameratene Ragnar Myre, Øivind Iversen, Bernard Witte og flere andre satte han opp Arne Korsmos utstilling til Triennalen i Milano (1954) på prøve i SHKS lokaler. Korsmos utstillingsdesign fikk senere Triennalens høyeste utmerkelse – Grand Prix.

Etter Texmon var ferdig med diplomoppgaven i 1954, fikk han umiddelbart ansettelse hos Johan Riise i Oslo. Riise hadde i 1940 etablert selskapet Johan Riise & Co. som hadde agentur for flere av tidens store møbelbedrifter, deriblant Ekornes, Møre Lenestolfabrikk og Blindheim Møbelfabrikk. Ansettelsen hos Riise resulterte i at Texmon på oppdrag for Riise & Co. kom til å tegne for møbelbedrifter knyttet til Riises selskap. Deriblant Blindheim Møbelfabrikk på Vegsund i Ålesund.

De første arbeidene for Blindheim tegnet Texmon i tiden rundt 1955. Bokhyllesystemet Ergo de Luxe ble raskt populær. Under produksjonsmøtene på fabrikken ble han også godt kjent med firmaets disponent Einar Blindheim.

Einar Blindheim var foregangsmann innen automatisert og rasjonalisert møbelproduksjon. Bedriften fokuserte på å lage møbler som var tilpasset nyoppførte Husbank-hus og Obos-leiligheter. Disse var underlagt Statens byggenormer i forhold til boligareal. Det var derfor om å gjøre å lage plassbesparende møbler. Som resultat av dette tegnet Texmon i tiden rundt 1957 Ola-pulten. Den var den ideelle leksepulten med stor plate, tre skuffer med plass til skrivemateriell og en hylle for bøker.

Ola-pulten var å få i teak, mahogni og bøk. Til hver av trekombinasjonene kom den med rygg og skuffer i fargekombinasjonene svart, grå eller blå. Opprinnelig ble Ola-pulten utført i finerte treplater, men senere gikk man over til finerte sponplater for å redusere produksjonskostnadene. Som komplement til Ola-pulten tegnet Texmon senere Ola-hyllen som kunne monteres oppå pultens vanger. Den rimelige Ola-pulten ble en slager bedriften hadde vanskeligheter med å produsere nok av. Ola-pulten solgte veldig godt helt inn på 1970-tallet.

Som resultat av pultens suksess tegnet Texmon senere en motsvarighet for kvinner til Ola-pulten – Kari-pulten. Kari-pulten var tenkt å brukes som blant annet skrivebord og eventuelt sybord.

På 1970/1980-tallet tegnet John Texmon en rekke kontormøbler for Riises firma Hov Møbelindustri. En av de viktigste var kontormøbelserien Modul 40. Den besto av blant annet skrivebord, skap, reoler, skjermvegger og resepsjonsdisker. Navnet Modul 40 kom fra at alle deler var bygget ut fra mål som er delelig med 40. Den var også konstruert ut fra ergonomiske retningslinjer.

• industridesign

• Linder, Mats (2013). Ola-pulten – Norske Designklassikere, Samler & Antikkbørsen, 8/2013