John Russell var en britisk politiker (whig). Han var Storbritannias statsminister i årene 1846–1852 og 1865–1866.
Russel var medlem av Underhuset fra 1813. Han var medlem av det liberale kabinettet i årene 1830–1834, og fremla våren 1831 den berømte valgreformen som ble vedtatt av Underhuset året etter. I 1835–1839 var han innenriksminister, i 1839–1841 koloniminister. I 1841–1846 var han opposisjonens leder, og avløste deretter Robert Peel som statsminister i 1846–1852. Russel deltok deretter i koalisjonskabinettet og ble koloniminister under Henry John Temple Palmerston i 1855 og var utenriksminister i 1859–1865, da han holdt seg nøytral i den nordamerikanske borgerkrigen. I 1865 var Russel en kort tid statsminister etter Palmerstons død, men overlot den egentlige partiledelsen til William Gladstone.
Russel forfattet flere historisk-politiske verker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.