John Pecham, engelsk teolog og naturforsker. Studerte ved universitetene i Paris og Oxford, og trådte inn i Fransiskanerordenen i 1240-årene. Virket fra 1277 ved den pavelige kurie i Roma, inntil han i 1279 ble utnevnt til erkebiskop av Canterbury.

Pecham etterlot seg en lang rekke vitenskapelige verk, influert av bl.a. R. Grosseteste, R. Bacon, Ibn al-Haitham og Vitelo. Hans mest kjente verk er Perspectiva communis (1279), hvor han bl.a. diskuterer utbredelsen av lys og farge samt øyets anatomi og fysiologi.

Pecham utviklet en teori for hvordan solstråler som passerer gjennom et ikke-sirkulært hull, kan frembringe et sirkulært bilde av Solen (camera obscura). Han fremstilte refleksjonsloven og anvendte den på billeddannelsen i plane, sfæriske, sylindriske og koniske speil. Hans fremstilling rommer en implisitt forståelse av at hulspeil har et brennpunkt.

Selv om han ikke kjente noen matematisk lov for lysets brytning, anvendte han med hell en kvalitativ brytningslov for å utlede bilder som oppstår gjennom brytning i plane og sfæriske grenseflater mellom optiske medier av forskjellig tetthet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.