John Michell

John Michell var en britisk naturvitenskapsmann, kjent for betydelige oppdagelser i seismologi og astronomi.

I avhandlingen Conjectures Concerning the Cause, and Observations upon the Phænomena of Earthquakes (1760), basert på studier av jordskjelvet i Lisboa fem år tidligere, framsatte han teorien om at jordskjelv kan ha sitt utspring langt fra det sted der skadene er mest merkbare, ved at trykkbølger forplanter seg gjennom jorden over et større område. Fokus for Lisboa-skjelvet plasserte han ute i Atlanterhavet. På grunn av denne innsikten ses han omtalt som seismologiens far.

I et av sine eksperimenter satte han seg fore å beregne jordens masse. Til det formål konstruerte han – før Coulomb – en torsjonsvekt for å måle gravitasjonskonstanten. Eksperimentet ble fullført av hans samtidige Henry Cavendish – med Michells instrumenter.

Hans utforskning av gravitasjonen førte han til antagelsen om at en bør kunne bestemme en stjernes masse ut fra hvordan lys utsendt fra stjernen brytes gjennom et prisme – gitt at lysstrålingen påvirkes av stjernens gravitasjonsfelt. Han framsatte videre den hypotesen at det kan finnes himmellegemer med så stor masse at lyset ikke unnslipper, slik at de vil være usynlige for oss. Selv om teorien bygger på feil forutsetninger om lyset natur, foregriper han her langt senere tiders spektralanalyse og påvisning av svarte hull.

Michell virket som professor i geologi ved Cambridge fra 1762. I 1767 avbrøt han sin vitenskapelige karriere til fordel for et sogneprestembete i Leeds.