John Masefield, britisk forfatter; ble Poet Laureate 1930. I 1902 utgav han sin første bok, diktsamlingen Salt-Water Ballads, påvirket av Kipling. Den inneholder bl.a. Masefields mest populære dikt, Sea-Fever. Ballads and Poems (1910) og Lollingdon Downs (1917) viser lyrisk modning. Sitt egentlige gjennombrudd fikk han med det lange, fortellende diktet The Everlasting Mercy (1911).

Masefield befestet sitt ry som versforteller med The Widow in the Bye Street (1912), Dauber (1913) og særlig Reynard the Fox (1919), hvor han følger det jagede dyret i en revejakt. Han begynte som dramatiker med The Tragedy of Nan (1909). Senere gikk han over til versdramaet, hvor han særlig behandlet religiøse emner. Av Masefields noveller og romaner, hvorav en del er sjøfortellinger i slekt med Conrads, kan nevnes Jim Davis (ungdomsbok, 1911; norsk overs. Fanget av smuglere, 1920), Odtaa (1926) og The Bird of Dawning (1933; norsk overs. Stormfuglen, 1948). Hans historiske beretning Sea Life in Nelson's Time (1903) kom i norsk oversettelse i 1973 under tittelen Hvite dekk og mørke skuter. En rekke selvbiografiske bøker ble avsluttet med Grace Before Ploughing (1966).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.