John Langdon Down

Faktaboks

John Langdon Down
Født
18. november 1828, Torpoint, England
Død
1. oktober 1896, Teddington, England

Artikkelstart

John Langdon Down var en britisk farmasøyt og lege, mest kjent for å ha gitt navn til symptomkomplekset Downs syndrom.

John Down startet sin medisinske utdannelse da han, fjorten år gammel, kom han i lære i farens apotek. Her fikk han også tak i en liten bok om fysikk, som vakte hans interesse for naturvitenskap. Atten år gammel reiste han til London og startet i lære hos en kirurg. På den tiden var kirurgi fremdeles ansett som et håndverk, og Down fikk prøve seg på både årelating og tanntrekking. Senere fikk han ansettelse på et farmasøytisk laboratorium, hvor han blant annet kom i kontakt med fysikeren og kjemikeren Michael Faraday.

Farmasien interesserte ham likevel ikke, og i 1853 begynte Down isteden å studere medisin ved London Medical School. For å spare penger bodde han hos sin søster og hennes mann. Her traff han sin fremtidige kone, Mary Crellin, som han giftet seg med i 1860.

Etter fire år tok han eksamen, og fikk straks etter ansettelse som overordnet lege ved Earlswood asyl i Redhill, litt syd for London. Dette var en stilling Down på ingen måte var kvalifisert for, men asylet var i en slett forfatning, og pleien av de sinnslidende var flere ganger blitt kritisert av myndighetene. Sammen med sin kone endret Down forholdene radikalt. Korporlig avstraffelse ble forbudt, kostholdet bedret, renslighet gjennomført, og pasientene som nå ble møtt med vennlighet, fikk sysselsetting etter deres evner.

Hans ideer om behandling av psykisk sinnslidende var aktuelle i denne tiden, noe vi også kunne se i Norge gjennom legen Herman Wedel Major (1814-1854) og opprettelsen av egne psykiatriske sykehus.

Etter ti år som asylbestyrer slo Down seg ned som praktiserende lege i Harley Street i London.

I 1866 skrev Down en artikkel med tittelen Observations on an Ethnic Classification of Idiots. Man mente i denne tiden at de forskjellige etniske menneskegruppene («rasene») var egne arter som kunne klassifiseres etter graden av deres utvikling og skikker – sett i forhold til den vesteuropeiske befolkningen. Down videreførte denne ideen ved å klassifisere de forskjellige psykiske tilstandene ut fra ansiktets karakteristikk. Blant de «typene» han regnet med var det kaukasiske (de fleste), malaiiske, etiopiske, aztekiske og mongolske varianter. Han gikk senere bort fra denne klassifiseringen, men beholdt den mongolske formen for sinnslidelse.

Down forsto at denne formen var medfødt, men knyttet den til familiær, arvelig tuberkulose. At morens alder kunne ha betydning, ble ikke berørt i artikkelen. Som en følge av Downs teorier kom formen til å kalles «mongolisme» helt inn i 1960-årene. I 1959 ble det påvist at symptomkomplekset skyldtes et kromosomavvik (trisomi 21). Tilstanden betegnes idag som «Downs syndrom».

Det er blitt sagt at den engelske legen John Downs liv var som tatt ut av en roman fra victoriatiden: en evnerik gutt, født i små kår og med en alkoholisert far, ble oppmuntret av sin kone og endte opp som en velstående filantrop. Han var et høyt respektert medlem av det samfunnet han tilhørte. Da han døde, bare 67 år gammel, stilte folk seg opp i ærbødighet langs begravelsesruten for å ta avskjed med den avholdte, humane legen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg