John Grierson, britisk filmteoretiker og filmprodusent. Han var initiativtaker til og en drivkraft i den britiske dokumentarfilmbevegelsen fra slutten av 1920-årene. Begrepet «dokumentarfilm» (eng. documentary) oppstod da Grierson brukte det i en anmeldelse av Robert Flahertys film Moana (1926). Han hadde stor tro på filmens oppdragende virkning i samfunnet, og ville med statlige midler lage dokumentarer om offentlige institusjoner og samfunnsproblemer. På denne tiden laget han filmen som skulle bli hans eneste som regissør, Drifters (1929), om sildefiskere i Nordsjøen.

Han organiserte Empire Marketing Board Film Unit og senere General Post Office Film Unit, og knyttet til seg entusiastiske filmarbeidere som Paul Rotha, Basil Wright og Edgar Anstey, samt utlendinger som Alberto Cavalcanti og Flaherty. Disse regissørenes dokumentarfilmer, som The Song of Ceylon (1935), Housing Problems (1935) og Night Mail (1936), var av høy kvalitet, og øvde stor påvirkning til inn i etterkrigstiden. Grierson ble hentet over til Canada i 1939 hvor han bygde opp National Film Board of Canada. Etter krigen fortsatte han som filmprodusent og -teoretiker. Grierson og tradisjonen han skapte krevde «en kreativ bearbeidelse av virkeligheten», og filmene var preget av en allvitende forteller som henvendte seg direkte til publikum, ofte med et belærende budskap. Hans synspunkter er samlet i F. Hardy (red.) Grierson on Documentary (1946).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.