John Ford, filmregissør fra USA, en av Hollywoods betydeligste regissører og vinner av til sammen seks Oscar-priser.
Ford fulgte broren, skuespilleren Francis Ford, til Hollywood i 1913, regidebuterte i 1917 og fikk snart større oppgaver. Blant hans tallrike stumfilmer bør nevnes den stort anlagte The Iron Horse (Jernhesten, 1924).
Etter at lydfilmen hadde gjort sitt inntog, ble Ford en av Hollywoods ledende regissører og utviste stor produktivitet. The Whole Town's Talking (Hele byen snakker, 1935) var en livlig komedie, mens den Oscar-vinnende The Informer (Angiveren, 1935) og The Hurricane (1937) var mørke, ekspressive filmer om undertrykkelse. Young Mr. Lincoln (Den unge Mr. Lincoln, 1939) var en idealiserende myte om den senere presidenten, og Ford vant to nye Oscar-priser for både The Grapes of Wrath (Vredens druer, 1940; Oscar), et varmt forsvar for landarbeidere og arbeidsløse under depresjonen, og How Green Was My Valley (Grønn var min barndoms dal, 1941; Oscar), som var et ømt, folkelig melodrama.
Stagecoach (Siste vogn til Lordsburg, 1939) blåste nytt liv i westernfilmen som da hadde mistet mye av sin popularitet, og etter krigen ble denne sjangeren Fords hovedbeskjeftigelse. Særlig inspirert er My Darling Clementine (Hevnerne fra Tombstone, 1946), med sine sterke anstrøk av pessimisme. I den såkalte kavaleri-trilogien, bestående av Fort Apache (1948), She Wore a Yellow Ribbon (1949) og Rio Grande (1950), spilte John Wayne sine beste roller. I de konfliktfylte The Searchers (På sporet, 1956) og The Man Who Shot Liberty Valance (Mannen som skjøt Liberty Valance, 1962), får Fords romantiske menneskesyn en mørkere undertone.
I They Were Expendable (1945) skildret Ford amerikanernes nederlag i begynnelsen av Stillehavskrigen, med vekt på soldatenes vilje til samhold og oppofrelse. The Quiet Man (Den tause mann, 1952; Oscar) var en inspirert og lyrisk fortelling fra regissørens "andre hjemland", Irland.
Ford var en fedrelandskjær idealist som fremhevet fellesskapsverdiene og likhetsprinsippene i det amerikanske samfunnet. Pretensjon og maktmisbruk ble nådeløst utlevert, mens «vanlige folk» ble skildret med stor kjærlighet, toleranse og fargerikdom. Som iscenesetter var Ford i besittelse av et unikt lyrisk talent. I tillegg til fire Oscar-priser for beste spillefilmregi, vant han også to for sine dokumentarfilmer.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.