John Desmond Bernal

Bernal studerte i Cambridge og ble bachelor ved det katolske Emmanuel College i 1922, og han fortsatte med et års naturvitenskapelige studier samme sted. Han tok aldri doktorgraden, men ble Fellow of the Royal Society i 1937.

John Desmond Bernal ble tidlig interessert i krystallografi. Allerede mens han studerte i Cambridge, utviklet han de 230 romgruppene som en krystall kan krystallisere i ved bruk av avansert matematikk (kvaternioner). Bernal ble assistent hos William Henry Bragg, da direktør for the Royal Institution i London. Bernal bestemte strukturen av grafitt samtidig med Odd Hassel.

I 1927 flyttet han tilbake til Cambridge, der han ble lektor i strukturkrystallografi. Han inspirerte studenter han fikk, som Dorothy Mary Hodgkin, Max Ferdinand Perutz og Rosalind Elsie Franklin, som bestemte strukturen av de første vitaminer, proteiner, enzymer og virus i 1950-årene. I 1937 kom Bernal tilbake til London som professor i fysikk ved Birkbeck College. I 1963 ble professoratet omgjort til et professorat i krystallografi, men da var Bernal blitt syk.

Bernal var erklært kommunist fra studietiden og deltok aktivt i den politiske kampen mot fascismen i 1930-årene. Han var også aktiv kommunist under den kalde krigen, han fikk Stalins fredspris i 1953 og forsvarte Trofim Denisovitsj Lysenkos teorier. Han hadde private møter med Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov og Mao Zedong og overtok som president for World Peace Council etter Jean Frédéric Joliot i 1958. Hans innsats for kommunismen var nok en medvirkende årsak til at han ikke fikk Nobelprisen sammen med de av studentene hans som fikk prisen for arbeid han hadde inspirert dem til.

I august 1939 var Bernal i USA. Han hadde irsk far og amerikansk mor, så han kunne ha blitt i USA, men han dro tilbake til England og meldte seg til innsats. England ville denne gang bruke naturviternes kunnskaper som verktøy i krigsinnsats, i stedet for å sende dem som soldater ved fronten. Bernal studerte først effekten av tysk bombing og ble senere rådgiver for lord Louis Mountbatten. Han deltok i planleggingen av invasjonen i Normandie og kom seg over til Frankrike et par dager etter D-dagen. Etter krigen ble han engasjert i husbygging og etablerte en forskningsgruppe for å studere strukturen av bygningsmaterialer, særlig sement.

Bernal er kjent i videre kretser for sitt engasjement i diskusjonen om naturvitenskapens rolle i samfunnet. Han skrev The Social Function of Science (1939), som hadde betydning for utvikling av forskningspolitikken i Vesten etter andre verdenskrig. Også hans Science in History (1954) var en inspirasjonskilde. Verket utkom i fire bind på norsk i 1978.

• krystallografi

• Andrew Brown: J. D. Bernal. The Sage of Science. Oxford University Press (2005).