John Baskerville var en britisk skrivelærer og kalligraf som ble en av verdens fremste boktrykkere og skriftkunstnere og opphavsmann til en av våre mest kjente skrifttyper.

Baskerville utviklet i 1750-årene en antikvaskrift som på flere måter var nyskapende. Den var åpnere og klarere i formen, strengere og med en større kontrast mellom hårstrek og grunnstrek enn den typiske renessanseantikvaen. Baskervilles antikva er blitt klassisk og foregriper nyklassisismens skrifter. Skriften har vært utgangspunkt for en rekke nytegninger som stadig er i bruk. Ikke minst var han inspirator og forbilde for nye fremstøt i skriftutviklingen. Baskervilles bibel (1763) regnes som et av mesterverkene i boktrykkerkunstens historie.

Mens hans samtidige William Caslon hadde økonomisk suksess med tradisjonelle, velprøvde skrifter, og var anerkjent som skaperen av en ny engelsk industri allerede mens han levde, gikk Baskerville nye veier  og drev intense eksperimenter med skriftform, farge og papirkvalitet. Baskerville har satt tydelige spor etter seg i skrifthistorien, men økonomisk mislyktes han. Hans skrifter ble aldri populære i hans levetid; de var for revolusjonære for det tradisjonsbundne England. Baskervilles levesett hjalp heller ikke på situasjonen. Han gikk aldri i kirken, og han levde åpent sammen med sin gifte husholderske – som han for øvrig giftet seg med da ektemannen døde. Blant hans få trofaste venner var Benjamin Franklin, som selv var boktrykker. Franklin forsøkte uten synderlig hell å introdusere Baskervilles skrift i USA.

Baskerville døde som en fattig mann, og enken måtte avvikle trykkeriet for å betale gjelden. En del av matrisene og stemplene ble solgt til Frankrike.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.