Faktaboks

John Barbirolli

Giovanni Battista Barbirolli

Uttale
ba:birˈåli
Født
2. desember 1899, London, Storbritannia
Død
29. juli 1970, London, Storbritannia
John Barbirolli
John Barbirolli ved en konsert i 1960.
Av / Biblioteca Europea di Informazione e Cultura.
Lisens: CC BY SA 4.0

John Barbirolli var en britisk dirigent og cellist. Han var en av de betydeligste engelske dirigentene i det 20. århundre og huskes særlig som sjefdirigent for Hallé Orchestra i Manchester.

Sentralt på Barbirollis repertoar var de tysk-østerrikske klassikerne. Han var også en ivrig forkjemper for symfoniene til Gustav Mahler og Jean Sibelius, og ikke minst de engelske komponistene i samtiden.

Barbirolli ble gift med Evelyn Rothwell som var oboist i London Symfoniorkester. Han ble adlet til sir i 1949.

Cellist

John Barbirolli var født i London. Han hadde italiensk far og fransk mor, og ble døpt Giovanni Battista Barbirolli. Barbirollis far og farfar hadde begge vært musikere på La Scala-operaen i Milano.

Babirolli utdannet seg til cellist, debuterte i Queen’s Hall i 1911 og studerte videre ved Royal Academy of Music i 1912–1916. Han var en tid solocellist i Queen’s Hall Orchestra.

Dirigent

Barbirolli gjorde sin debut som dirigent med et militærorkester mens han tjenestegjorde som soldat i 1918. Han gikk deretter tilbake til karrieren som cellist, men i 1926 ble han fast dirigent for et nyopprettet kammerorkester i London. Dette førte til oppgaver ved operaselskapet British National Opera Company, hvor han dirigerte italienske operaer.

I 1927 steppet han inn for Thomas Beecham som dirigent for London Symfoniorkester, og i 1928 ledet han sine første forestillinger på Covent Garden-operaen, av Giacomo Puccinis Madama Butterfly. Han ble førstedirigent for et nyopprettet turnéselskap ved Covent Garden i 1929.

I 1932 ble han fast gjestedirigent ved Hallé Orchestra i Manchester. Fra 1933 ledet han også konserter med Scottish Orchestra i Glasgow.

Uten å være særlig kjent ble Barbirolli invitert til New York-filharmonien i 1936 som en mulig arvtaker etter Arturo Toscanini. Musikerne gikk inn for ham, og i 1936–1941 var han sjefdirigent her. Med dette orkesteret uroppførte han flere verker, blant annet Benjamin Brittens Sinfonia da Requiem og fiolinkonsert.

Barbirolli ble sjefdirigent for Hallé Orchestra i Manchester i 1943. Orkesteret var truet av nedleggelse, men Barbirolli skapte en ny giv. Orkesteret ble bygget opp og ble et av de fremste på de britiske øyer. Barbirolli forble dets selvfølgelige og trofaste sjefdirigent til sin død i 1970. Han ledet dem på en rekke turnéer, blant annet til Festspillene i Bergen i 1963.

Barbirolli dirigerte ofte ny engelsk musikk til komponistenes store tilfredshet. Ralph Vaughan Williams tilegnet ham både symfoni nr. 7 og nr. 8 og ga Barbirolli oppnavnet «Glorious John».

Barbirolli var i 1962–1967 sjefdirigent for Houston Symphony Orchestra. Han var fast gjestedirigent ved Berlinfilharmonien fra 1961. Han ledet jevnlig forestillinger ved Wiener Staatsoper og Operaen i Roma, og dirigerte konserter med Wienerfilharmonien.

Innspillinger

Barbirolli gjorde en rekke bemerkede innspillinger av verker av Johannes Brahms, Edward Elgar, Jean Sibelius og Gustav Mahler, foruten av Ralph Vaughan Williams og andre engelske samtidskomponister.

Han spilte også inn italiensk operarepertoar, blant annet en kritikerrost innspilling av Madama Butterfly.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Reid, Charles: John Barbirolli, 1971, isbn 978-0800844080
  • Barbirolli, Evelyn: Life with Glorious John: A Portrait of Sir John Barbirolli, 2003, isbn 978-1861054746

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg