John Falstaff

Sir John Falstaff er en av William Shakespeares komiske hovedfigurer, svirebror til prins Hal, som avviser ham ved sin tronbestigelse. Falstaff forekommer i Henry IV 1. og 2. del, og (i borgerlige omgivelser) i De lystige koner i Windsor. Hans død skildres i Henry V. Falstaff er fet og vittig, med mektig appetitt på livets gleder, og han er en storskryter av rang.

Shakespeare kalte ham sannsynligvis først Sir John Oldcastle, og den nye Oxford-utgaven av Shakespeares verker går tilbake til dette navnet. Det henspiller på den historiske Sir John Oldcastle, Lord Cobham, som ble henrettet som lollardenes fører i 1417. Navnet Falstaff har Shakespeare trolig hentet fra en annen historisk person, Sir John Fastolf (cirka 1378–1459), en kjent engelsk hærfører under Hundreårskrigen.

Skikkelsen har også gitt stoff til flere operaer, som Ditterdorfs Die Lustigen Weiber von Windsor (1796), Giuseppe Verdis Falstaff (1893), Gustav Holsts At the Boar's Head (1925) og Ralph Vaughan Williams' Sir John in Love (1929). Orson Welles har laget et inspirert portrett av Falstaff-figuren i sin egen film Chimes at Midnight (1966).