John Smeaton

John Smeaton var en britisk ingeniør som regnes som grunnleggeren av sivilingeniørfaget i Storbritannia. Han ble medlem av Royal Society i 1753, og grunnla i 1771 Society of Civil Engineers.

Smeaton utdannet seg som instrumentmaker i London. Han foretok i 1754 en reise til Nederlandene for å studere havner, kanaler, fabrikker og tekniske anlegg. I årene 1756–1959 ledet han byggingen av Eddystone fyr utenfor Plymouth, murt av spesielt tilhogde kalksteinsblokker for å motstå bølgekraften. Her utviklet han også en ny type mørtel for undervannsmur. Senere sto han for anlegget av Forth and Clyde Canal i Skottland, som åpnet en vannveg mellom Nordsjøen og Atlanteren, samt bruer blant annet i Perth og Banff i Skottland.

Smeaton utførte banebrytende modellforsøk for å optimalisere ytelsen til vindmøller og vannhjul, publisert i An Experimental Enquiry Concerning the Natural Powers of Water and Wind to Turn Mills (1759). Forsøkene viste at overfallshjulet hadde en virkningsgrad som var underfallshjulets langt overlegen, og førte til at overfall ble den dominerende teknologien utover på 1700-tallet. Smeatons eksperimenter førte også til at støpejern erstattet treverk i akslinger og utveksling.

Samtidig med sine forbedringer innen tradisjonell energiforsyning spilte Smeaton en ledende rolle i overgangen fra vindkraft og vannkraft til dampkraft i Storbritannia. Han forbedret Thomas Newcomens atmosfæriske dampmaskin inntil maksimal ytelse, og utnyttet denne i store pumpeverk, blant annet i engelske gruver og i dokkene i Kronstadt i Russland. Han gjorde også dykkerklokken sikrere ved å utstyre den med en luftpumpe.