Faktaboks

John Keats
Uttale
ki:ts
Født
31. oktober 1795, London, England
Død
23. februar 1821, Roma, Italia
Keats, John

John Keats. Tegning av Charles Brown fra 1819.

Keats, John
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

John Keats var en britisk lyriker; den yngste av diktergenerasjonen som også omfattet George Gordon Byron og Percy Bysshe Shelley, og som representerer høydepunktet i den romantiske poesien i England.

Faren, en stallmester i London, sendte ham på kostskole, hvor han fikk sin første kjærlighet til poesi og klassisk mytologi. Senere kom han i lære hos en apoteker og kirurg, studerte medisin og fikk i 1816 sitt farmasøytdiplom. Han kom med i kretsen om den radikale Leigh Hunt, som lot trykke noen av hans tidlige dikt i sitt tidsskrift The Examiner.

Keats ble inspirert av Edmund Spensers allegoriske ridderdikt The Faerie Queene og George Chapmans oversettelse av Homer, og beundret marmorrelieffene fra Parthenon som Lord Elgin brakte til British Museum i 1816. I 1817 kom hans første diktsamling, Poems, og året etter det mytologisk-allegoriske Endymion (norsk oversettelse ved G. Uthaug i 2003) med den kjente åpningslinjen «A thing of beauty is a joy for ever». Stilen er ofte overlesset i disse første diktene, men kritikerne slaktet dem unødig brutalt i tory-organene Blackwood's Magazine og Quarterly Review.

Året 1819 ble hans store skaperår. Da skrev han The Eve of St. Agnes og sine udødelige oder, blant annet Ode to a Nightingale, Ode on a Grecian Urn, Ode to Psyche, Ode on Melancholy og To Autumn, dessuten den fengslende balladen La Belle Dame Sans Merci. De fleste av disse diktene utkom i 1820 i samlingen Lamia, Isabella, The Eve of St. Agnes and Other Poems, som også inneholder det episke fragment Hyperion. Samlingen ble godt mottatt, og inneholder også noe av det mest fullendte i engelsk lyrikk. Diktene taler til alle sanser og er båret av en intens, av og til ekstatisk følelse, og av bevisstheten om det menneskeliges forgjengelighet i forhold til kunstens og naturens uforanderlige fullkommenhet.

Keats var en umiddelbar estetiker, og skjønnheten var hans store evangelium: «Beauty is truth, truth beauty, – that is all/Ye know on earth, and all ye need to know.» Imidlertid begynte det å gå nedover med hans helse. I 1820 fikk han alvorlige tuberkulosesymptomer og drog til Italia med håp om bedring, men døde i Roma februar 1821. Shelley skrev det kjente sørgediktet Adonais til hans minne. Keats var en flittig brevskriver, og hans brev hører til det beste i hans forfatterskap. De inneholder betraktninger om poesiens vesen som ofte blir sitert.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bate, Walter Jackson: John Keats, 1963
  • Gittings, Robert: John Keats, 1968
  • Motion, Andrew: Keats, 1997, isbn 0-571-17227-x
  • Vendler, Helen: The odes of John Keats, 1983, isbn 0-674-63075-0
  • Wolfson, Susan J., red.: The Cambridge companion to Keats, 2001, isbn 0-521-65839-x

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg