John H. van Vleck

John H. van Vleck var en amerikansk fysiker som er kjent for sine beregninger av de magnetiske egenskapene til faste stoffer. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1977.

John van Vleck var professor i teoretisk fysikk ved University of Minnesota i 1923–1928, ved University of Wisconsin i 1928–1934 og ved Harvard University i 1934–1969. En av hans doktorgradsstudenter ved Harvard var Edward Mills Purcell, som fikk Nobelprisen i fysikk i 1952, 25 år før han selv fikk den.

Han deltok i utviklingen av atombomben under andre verdenskrig (Manhattan-prosjektet). Han fikk Nobelprisen i fysikk for 1977 sammen med P. W. Anderson og sir Neville Mott.