John Flaxman

Som ung gikk han i lære hos sin far som drev et gips-støperi i London. I 1770 studerte han ved kunstakademiet i London, og vant sølvmedalje for sin innsats.

I 1775 fikk han jobb som designer ved Josiah Wedgwoods steintøyfabrikk. Her utformet han gjenstander og tegnet og modellerte relieffer og ornamenter. Arbeidet hans var inspirert av den klassiske kunsten, det vil si fra den greske og romerske antikk. Han utførte en rekke design for Wedgwoods berømte jasperware, – en serie keramiske produkter som var gjennomfarget, i lyst blått eller andre farger, og dekorert med hvite relieffer som forestilte mytologiske scener fra antikken. Flaxman ble hos Wedgwoods fram til 1787.

Flaxman hadde siden ungdommen vært opptatt av klassisk litteratur og kunst. Og interessen ble forsterket ved et langt studieopphold i Roma, fra 1787–94. Inspirert av gresk vasemaleri og i pakt med samtidens sans for rene, klare linjer begynte han å illustrere verk av store klassiske forfattere, som Homer, Aiskhylos, Dante og Hesiod. Bokillustrasjonene fikk raskt stor utbredelse, og med dette bidro han sterkt til at den nyklassisistiske stilen ble populær i England og Europa.

I Italia opparbeidet han seg også en posisjon som anerkjent billedhugger, og fikk mange oppdrag fra hele Europa. Han arbeidet også her innen den klassiske stilen, med etterligning av antikke forbilder. Etter hjemkomsten til England 1794 viet han seg i stor grad til å utføre store gravmonumenter og minnesmerker. Fem av disse finnes i Westminster Abbey, og et monument over Lord Nelson finnes i Saint Paul`s Cathedral. I 1810 ble han utnevnt som den første professor i skulptur ved Royal Academy of Arts (det britiske kunstakademiet) i London.

En stor samling av hans arbeider finnes nå i Flaxman Gallery, University College, London.

• Kunst i Storbritannia
• nyklassisisme