John Douglas Cockcroft

John Douglas Cockcroft var en britisk fysiker, fra 1924 knyttet til Cavendish Laboratory, Cambridge, som da var ledet av Lord Rutherford, fra 1939 til 1946 Jacksonian Professor of Natural Philosophy samme sted. Han arbeidet først sammen med P. Kapitza med frembringelse av sterke magnetfelt og lave temperaturer. I 1928 begynte han i samarbeid med E. T. S. Walton å arbeide med akselerasjon av protoner ved hjelp av høye spenninger. De bygde for dette bruk en høyspenningsgenerator, Cockcroft-Walton-generator, og påviste i 1932 de første kjernereaksjoner frembrakt med kunstig akselererte partikler, et arbeid som de i 1951 fikk Nobelprisen i fysikk for.

Cockcroft stod også for arbeidet med byggingen av Englands første syklotron, fullført i 1939. Fra 1938 ble han sammen med Tizard engasjert i utviklingen av radar og organiserte i denne forbindelse et utstrakt samarbeid mellom forskjellige forskningsinstitusjoner og universiteter. Under andre verdenskrig var han rådgiver for regjeringen og ledet diverse forskningstiltak. I 1944 ble han satt til leder for det anglo-kanadiske atomenergiprosjektet som hadde sete i Montreal og fikk derved ansvaret for byggingen av noen av verdens første reaktorer. I 1946 ble han direktør for Atomic Energy Research Establishment i Harwell, og i 1959 ble han valgt til Master for det nye Churchill College i Cambridge. Cockcroft var en av verdens fremste eksperter og ivrigste talsmenn for utnyttelse av kjernefysisk energi til fredelige formål.