John, Sir Falstaff, en av Shakespeares komiske hovedfigurer, svirebror til prins Hal, som avviser ham ved sin tronbestigelse. Falstaff forekommer i Henry IV 1. og 2. del, og (i borgerlige omgivelser) i De lystige koner i Windsor. Hans død skildres i Henry V. Falstaff er fet og vittig, med mektig appetitt på livets gleder, og er en storskryter av rang. Shakespeare kalte ham sannsynligvis først Sir John Oldcastle, og den nye Oxfordutgaven av Shakespeares verker går tilbake til dette navnet. Det henspiller på den historiske Sir John Oldcastle, Lord Cobham, som ble henrettet som lollardenes fører 1417. Navnet Falstaff har Shakespeare trolig hentet fra en annen historisk person, Sir John Fastolf (ca. 1378–1459), en kjent engelsk hærfører under Hundreårskrigene. Skikkelsen har også gitt stoff til flere operaer, som Ditterdorfs Die Lustigen Weiber von Windsor (1796), Verdis Falstaff (1893), Holsts At the Boar's Head (1925) og Vaughan Williams' Sir John in Love (1929). Orson Welles har laget et inspirert portrett av Falstaff-figuren i sin egen film Chimes at Midnight (1966).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.