Johannes Smemo var en norsk teolog og biskop. Han tok teologisk embetseksamen ved Det teologiske menighetsfakultet i 1924, var hjelpeprest i Drammen fra 1925, sogneprest i Sør-Fron fra 1933 og rektor ved Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar fra 1934. Smemo var biskop i Agder fra 1946, deretter i Oslo i 1951–68.

Smemo hadde konfesjonelt lutherske synsmåter og var en betydelig predikant. Han utgav blant annet Er prekenens tid forbi? (1938), Livet ovenfra (1940), Guds ja (1954) og Kirkesituasjonen (1954). Smemo oversatte og diktet selv salmer som forarbeider til ny salmebok og utgav Salmer fra søsterkirker (1964), Gamle salmer og nye (1965) og Ung sang (1967). Han var formann i Salmeboknemnda, oppnevnt 1954, og forfattet en stor del av de nye og oversatte salmer i utkastet som ble fremlagt i 1968.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.