Johannes R. Becher

I 1917 ble Becher medlem av Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti (Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands, USPD), i 1918 av Spartakusbund (en politisk gruppering rundt Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht) og i 1919 av Det kommunistiske partiet. I 1928 var han en av grunnleggerne av Foreningen av proletarisk-revolusjonære forfattere (Bund proletarisch-revolutionärer Schriftsteller) og aktiv i foreningens tidsskrift Die Linkskurve.

I 1933, kort tid etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen, gikk Becher i eksil, først til Frankrike, i 1935 til Sovjetunionen. I Moskva ble han redaktør av eksiltidsskriftet Internationale Literatur – Deutsche Blätter. Han gjorde også politisk karriere som medlem av sentralkomiteen i det kommunistiske partiet. Han deltok i komiteen «Freies Deutschland» som fra sitt eksil støttet den kommunistiske motstandsbevegelsen i Tyskland, samtidig med at komiteen forberedte tiden etter det tyske krigsnederlaget, som de mente måtte komme.

Sommeren 1945 vendte Becher tilbake til Tyskland og slo seg ned i den sovjetiske sonen, som i 1949 ble DDR. Han var med på å grunnlegge Forbundet for Tysklands demokratiske utvikling (Kulturbund zur demokratischen Erneuerung Deutschlands), grunnla litteraturforlaget Aufbau Verlag og flere tidsskrift (blant annet Sinn und Form), samtidig som han engasjerte seg for at flere forfattere skulle vende tilbake til Tyskland fra eksil.

Fra 1946 var han aktivt medlem av Tysklands sosialistiske enhetsparti (Sozialistische Einheitspartei Deutschland [SED]), det statsbærende partiet i DDR. I tidsrommet 1954–1958 var Becher kulturminister i DDR. Etter Ungarnoppstanden i 1956 ble han mer marginal i DDR, noe som han gir uttrykk for i Das poetische Prinzip (1956), hvor han knytter an til sin ekspresjonistiske fase og samtidig gir uttrykk for politisk tvil.

Etter studier i München, Berlin og Jena bidro Becher som skribent til de ekspresjonistiske tidsskriftene Aktion og Die neue Kunst, i denne perioden etablerte han seg som ekspresjonistisk lyriker. I 1916 debuterte han med diktsamlingen An Europa. Også lyrikksamlingen Maschinenrhytmen (1926) er preget av ekspresjonismen patos, men her står forfatterens krav om revolusjon i sentrum – en revolusjon som skal gi arbeiderne kontroll over produksjonsmidlene.

Selv om Becher etter hvert fjerner seg fra ekspresjonismen, står politiske innhold sentralt i hans lyrikk. I Der Glücksucher und die sieben Lasten (1928) går forfatteren i rette med fascismen. Erfaringene fra eksil og hvordan det var å komme tilbake igjen til Tyskland, reflekteres i Heimkehr (1946). Neue Deutsche Volkslieder (1950) kombinerer tradisjonene fra folkediktning med det nye sosialistiske samfunnet. I denne perioden skrev han også teksten til DDRs nasjonalsang Auferstanden aus Ruinen (1949, musikken ble komponert av Hanns Eisler). Bechers siste lyrikksamling var Schritt der Jahrhundertmitte (1958).

Becher skrev også prosa, blant annet antikrigsromanen Levisite oder Der einzig gerechte Krieg (1925) og eposet Der große Plan. Epos des sozialistischen Aufbaus (1931). 1940 kom den selvbiografiske teksten Abschied.

Bechers biografi er karakteristisk for den politiske eliten i DDR: eksil i Moskva, kommunistisk motstand i eksil, partimedlem i det statsbærende partiet i DDR og deretter politisk karriere. Hans ettermæle er derfor forbundet med regimet i DDR.

Samtidig var Bechers innsats for å bygge opp kultur- og litteratursektoren i DDR uvurderlig, blant annet gjennom å etablere forlag og tidsskrift samt motivere eksilforfattere til å vende tilbake til Tyskland. Han var en forfatter som i høy grad bidro til identitetsbygging i DDR, blant annet gjennom Johannes-R.-Becher-medaljen, som ble delt ut til forfattere som hadde utmerket seg gjennom å utvikle den sosialistiske nasjonallitteraturen.

Kvalitetens på hans litterære, særlig lyriske, verk er uomtvistelig, noe blant annet Becher-forskningen også etter 1990 viser. Arkivet etter Johannes R. Becher befinner seg i Akademie der Künste i Berlin.

• Tysklands litteratur

• Johannes R. Becher i databasen LeMO (Lebendiges Museum online)
• Johannes R. Becher i Deutsche Biographie