Johannes Carsten Hauch

Faktaboks

Johannes Carsten Hauch
Uttale
haok
Født
12. mai 1790, Fredrikshald (nå Halden)
Død
4. mars 1872, Roma
Tegning hentet fra boken Danske Stormænd fra de seneste aarhundreder av L. F. La Cour og Knud Fabricius (1912).

Johannes Carsten Hauch var en dansk forfatter.

Hauch ble født i Fredrikshald (Halden) og vokste opp i Bergen og Hardanger. Han kom til København i 1803, ble student der i 1808 og lærte Adam Gottlob Oehlenschlägers ungdomsdiktning å kjenne. Hauchs første dikt (utgitt fra 1814) er tunge, sterkt romantisk farget og gjorde ikke lykke. Han kastet seg i stedet over naturvitenskapen og ble i 1821 dr. philos. i zoologi.

Med stipend dro Hauch til Frankrike og Italia for å studere Middelhavets dyreverden, men sykdom avbrøt studiene. Han skrev en del historiske dramaer, men vant større anerkjennelse med sine romaner, Vilhelm Zabern (1834) med motiv fra Christian 2s og Dyvekes historie, Guldmageren (1836) med skildring av livet i Sachsen på 1700-tallet, En polsk Familie (1839) med emne fra Polens frihetskamp og Robert Fulton (1853).

Av Hauchs skuespill er det bare de senere som gjorde lykke (for eksempel Søstrene paa Kinnekullen, utgitt anonymt og oppført i 1849). Høyest nådde Hauch som lyriker. Hans dikt er personlige, preget av dypt alvor og av tro på de evige verdier. Sin barndom og ungdom skildret han i Minder (2 bind, 1867–1871).

Fra 1851 var Hauch Oehlenschlägers etterfølger som professor i estetikk i København. Han døde i Roma.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg