Johannes Carsten Hauch, født i Halden, dansk forfatter; vokste opp i Bergen og Hardanger. Kom til København 1803; ble student der 1808 og lærte Oehlenschlägers ungdomsdiktning å kjenne. Hans første dikt (1814 ff.) er tunge, sterkt romantisk farget og gjorde ikke lykke. Hauch kastet seg i stedet over naturvitenskapen og ble 1821 dr. philos. i zoologi. Med stipendium drog han til Frankrike og Italia for å studere Middelhavets dyreverden, men sykdom avbrøt studiene. Han skrev en del historiske dramaer, men vant større anerkjennelse med sine romaner, Vilhelm Zabern (1834) med motiv fra Christian 2s og Dyvekes historie, Guldmageren (1836) med skildring av livet i Sachsen på 1700-tallet, En polsk Familie (1839) med emne fra Polens frihetskamp, Robert Fulton (1853).

Av hans skuespill er det bare de senere som gjorde lykke (f.eks. Søstrene paa Kinnekullen, utgitt anonymt og oppført 1849). Høyest nådde Hauch som lyriker. Hans dikt er personlige, preget av dypt alvor og av tro på de evige verdier. Fra 1851 var han Oehlenschlägers etterfølger som professor i estetikk i København; døde i Roma. Sin barndom og ungdom skildret han i Minder (2 bd., 1867–71).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.