Johannes 5 Palaiologos var keiser i Det bysantinske rike. Han tilhørte slekten Palaiologos og regjerte fra 1341-1391. Johannes var sønn av Andronikos 3. Han giftet seg med Johannes 6 Kantakuzenos’ datter Helena i 1347. I 1341 ble han kronet, men var frem til 1347 under formynderiet til sin mor Anna av Savoia og patriarken Johannes 14 Kalekas. Han ble nektet tittelen som hovedkeiser av Johannes 6 Katakuzenos mellom 1347 og 1354. Hans lange regjeringstid var preget av borgerkrig, opprør og underkastelse for osmanene.

Med genovesisk hjelp inntok Johannes 5 i 1354 Konstantinopel og overtok makten den 10. desember. I 1354 landet osmanske tropper i Thrakia. Deres herredømme spredte seg kraftig i Europa. Johannes reiste i 1365 til Ungarn for å søke støtte mot disse truende farene. I søken etter støtte i vest underskrev han i Roma i 1369 en trosbekjennelse til fordel for den katolske kirken. Deretter dro han til Venezia i 1370. Etter at den serbiske hæren ble utslettet av osmanene ved Maritza i 1376, inngikk Johannes en avtale med sultan Murad som innebar at bysantinerne ble tributærer til osmanene og skulle anerkjenne sultanen som sin overherre. Johannes havnet også i strid med sin egen sønn Andronikos 4, som fikk ham stengt inne i Anemas-tårnet i Konstantinopel i 1376. Det lyktes Johannes å flykte derfra i juni 1379. I 1380 ble den siste ortodokse motstanden knust mot det osmanske herredømmet på Balkan, i slaget på Kosovo Polje. Sultan Murat 1 døde selv i slaget, men hans sønn Bayezit 1 vant overlegent, og slaktet de overlevende fangene. Etter dette ble Konstantinopel en øy omgitt av osmanenes domener. Johannes 5 ble gravlagt i Hodegon-klosteret i Konstantinopel etter sin død i 1391.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.