Johannes 5 Palaiologos var keiser i Det bysantinske rike. Han tilhørte slekten Palaiologos og regjerte fra 1341-1391. Johannes var sønn av Andronikos 3. Han giftet seg med Johannes 6 Kantakuzenos’ datter Helena i 1347. I 1341 ble han kronet, men var frem til 1347 under formynderiet til sin mor Anna av Savoia og patriarken Johannes 14 Kalekas. Han ble nektet tittelen som hovedkeiser av Johannes 6 Katakuzenos mellom 1347 og 1354. Hans lange regjeringstid var preget av borgerkrig, opprør og underkastelse for osmanene.

Med genovesisk hjelp inntok Johannes 5 i 1354 Konstantinopel og overtok makten den 10. desember. I 1354 landet osmanske tropper i Thrakia. Deres herredømme spredte seg kraftig i Europa. Johannes reiste i 1365 til Ungarn for å søke støtte mot disse truende farene. I søken etter støtte i vest underskrev han i Roma i 1369 en trosbekjennelse til fordel for den katolske kirken. Deretter dro han til Venezia i 1370. Etter at den serbiske hæren ble utslettet av osmanene ved Maritza i 1376, inngikk Johannes en avtale med sultan Murad som innebar at bysantinerne ble tributærer til osmanene og skulle anerkjenne sultanen som sin overherre. Johannes havnet også i strid med sin egen sønn Andronikos 4, som fikk ham stengt inne i Anemas-tårnet i Konstantinopel i 1376. Det lyktes Johannes å flykte derfra i juni 1379. I 1380 ble den siste ortodokse motstanden knust mot det osmanske herredømmet på Balkan, i slaget på Kosovo Polje. Sultan Murat 1 døde selv i slaget, men hans sønn Bayezit 1 vant overlegent, og slaktet de overlevende fangene. Etter dette ble Konstantinopel en øy omgitt av osmanenes domener. Johannes 5 ble gravlagt i Hodegon-klosteret i Konstantinopel etter sin død i 1391.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.