Johannes 23. (pave 1410-15)

Johannes 23. var en italiensk geistlig som var pave fra 1410 til 1415.

Det er to paver som bærer navnet Johannes 23 i rekken av romerske paver, dette skyldes at Johannes 20 aldri har eksistert. Den andre paven ved navn Johannes 23 var pave fra 1958 til 1963.

Johannes het opprinnelig Baldassare Cossa og kom fra Napoli. Det er blitt påstått at Cossa tidligere hadde vært sjørøver; det er en kjensgjerning at han hadde betydelige kunnskaper i krigføring. Han ble utnevnt til kardinaldiakon i 1402. Som pavelig legat i Bologna fikk han innlemmet byen i pavestolens eiendommer, men gjorde seg forhatt på grunn av sin strenghet. Han hadde to barn som ble anerkjent som legitime.

Johannes ble valgt til pave som etterfølger til Alexander 5, samtidig som det fantes to paver til, Gregor 12 og Benedikt 13. Han sammenkalte en reformsynode i Roma i 1412–1413 som fordømte den engelske reformatoren John Wycliffe.

Under påtrykk fra den tyske kong Sigismund gikk han motvillig med på å sammenkalle et økumenisk konsil som kom sammen i Konstanz i november 1414, Konstanz-konsilet. Etter press fra konsilet gikk Johannes med på å nedlegge sitt embete på betingelse av at Gregor 12 og Benedikt 13 gjorde det samme. Han flyktet imidlertid fra Konstanz for å unndra seg konsilets makt, men ble sviktet av sine beskyttere, hertugene av Bourgogne og Østerrike. Han ble tatt til fange av keiseren, og konsilet avsatte ham i mai 1415.

Johannes satt som fange i Tyskland i tre år, men i 1419 anerkjente han valget av pave Martin 5, som gjorde ham til kardinalbiskop av Tusculum (Frascati). Johannes døde i Firenze samme år og ble bisatt i domkirkens (Laterankirkens) baptisterium, hvor Cosimo de' Medici lot bygge et praktfullt gravmæle for ham.