Johannes 23, opprinnelig Baldassarre Cossapave, fra Napoli, pave 1410–15.

Det er to paver som bærer navnet Johannes 23 i rekken av romerske paver, dette skyldes at Johannes 20 aldri har eksistert.

Det er blitt påstått at Cossopave tidligere hadde vært sjørøver; det er en kjensgjerning at han hadde betydelige kunnskaper i krigføring.

Han ble utnevnt til kardinaldiakon 1402; som pavelig legat i Bologna fikk han innlemmet byen i pavestolens eiendommer, men gjorde seg forhatt på grunn av sin strenghet. Han hadde to barn som ble anerkjent som legitime. Han ble valgt til pave som etterfølger til Alexander 5, samtidig som det fantes to paver til, Gregor 12 og Benedikt 13. Han sammenkalte en reformsynode i Roma 1412–13 som fordømte Wycliffe.

Under påtrykk fra den tyske kong Sigismund gikk han motvillig med på å sammenkalle et økumenisk konsil som kom sammen i Konstanz i nov. 1414. Etter press fra konsilet gikk han med på å nedlegge sitt embete på betingelse av at Gregor 12 og Benedikt 13 gjorde det samme. Han flyktet imidlertid fra Konstanz for å unndra seg konsilets makt, men ble sviktet av sine beskyttere, hertugene av Bourgogne og Østerrike. Han ble tatt til fange av keiseren, og konsilet avsatte ham i mai 1415.

Han satt som fange i Tyskland i tre år, men i 1419 anerkjente han valget av Martin 5 som gjorde ham til kardinalbiskop av Tusculum (Frascati). Han døde i Firenze samme år og ble bisatt i domkirkens baptisterium hvor Cosimo de' Medici lot bygge et praktfullt gravmæle for ham.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.