Johannes 23, oppr. Baldassarre Cossapave, fra Napoli, pave 1410–15. Det er blitt påstått at han tidligere hadde vært sjørøver; det er en kjensgjerning at han hadde betydelige kunnskaper i krigføring. Han ble utnevnt til kardinaldiakon 1402; som pavelig legat i Bologna fikk han innlemmet byen i pavestolens eiendommer, men gjorde seg forhatt på grunn av sin strenghet. Han hadde to barn som ble anerkjent som legitime. Han ble valgt til pave som etterfølger til Alexander 5, samtidig som det fantes to paver til, Gregor 12 og Benedikt 13. Han sammenkalte en reformsynode i Roma 1412–13 som fordømte Wycliffe. Under påtrykk fra den tyske kong Sigismund gikk han motvillig med på å sammenkalle et økumenisk konsil som kom sammen i Konstanz i nov. 1414. Etter press fra konsilet gikk han med på å nedlegge sitt embete på betingelse av at Gregor 12 og Benedikt 13 gjorde det samme. Han flyktet imidlertid fra Konstanz for å unndra seg konsilets makt, men ble sviktet av sine beskyttere, hertugene av Bourgogne og Østerrike. Han ble tatt til fange av keiseren, og konsilet avsatte ham i mai 1415. Han satt som fange i Tyskland i tre år, men i 1419 anerkjente han valget av Martin 5 som gjorde ham til kardinalbiskop av Tusculum (Frascati). Han døde i Firenze samme år og ble bisatt i domkirkens baptisterium hvor Cosimo de' Medici lot bygge et praktfullt gravmæle for ham.

I og med at kardinal Roncalli i 1958 tok samme navn, regnes han idag som en såkalt motpave for å ende striden. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.