Johannes Gausdal

Johannes Gausdal var en norsk misjonær som arbeidet for Santalmisjonen. Han er kjent for sitt arbeid som misjonær, kirkeleder og for å ha drevet misjonen frem til India ble selvstendig og det ble etablert en egen indisk luthersk kirke.

Gausdal tok utdanning i språk ved Livingstone College i London, studerte teologi ved Menighetsfakultet i Oslo og ble etter dette ordinert som misjonsprest. I 1915 reiste han til India for Santalmisjonen. Han var tilsynsmann i Santalistan under andre verdenskrig. I denne perioden var misjonen avskåret fra kontakt med Norge.

I perioden 1950–1955 var han den første generalsuperintendent, som blir det samme som biskop, i The Northern Evangelical Lutheran Church i India. Dette var en sammenslutning av flere lutherske kirker som tidligere hadde vært organisert under ulike misjonsorganisasjoner seg til en uavhengig indisk lutheransk kirke. I perioden han ledet kirken ble den i 1951 medlem i Det Lutherske verdensforbund og i 1955 i Christian Council of India.

Gausdal reiste hjem fra India i 1956 og den indiske lutherske kirke fikk sin første nasjonale biskop året etter. Han høstet stor anerkjennelse for sitt arbeid og mottok St. Olavs orden i 1955. Etter at han kom tilbake til Norge var Gausdal med i Santalmisjonen. Tidligere misjonærer var viktige støttespillere for misjonen og aktive formidlere av innsatsen på misjonsmarken i misjonsforeninger og andre offentlige sammenhenger.