Faktaboks

Johannes Berg Brandtzæg
Født
30. desember 1861, Abelvær i Nærøy, Nord-Trøndelag
Død
17. mars 1931, Oslo
Virke
Misjonsleder
Familie

Foreldre: Væreier og gårdbruker Anthon Martinus Brandtzæg (1830–71) og Julie Christine Berg (1836–1923).

Gift 1) 1892 med Thina Schou f. Heuch (1863–98), datter av fogd Fredrik Heuch og Martine («Tina») Stabell; 2) 1907 med Betzy Volckmar (1864–?), datter av handelsborger Patrick Dall Volckmar og Marianne Clausen.

Johannes Berg Brandtzæg var en norsk teolog, misjonær og misjonsleder. Han var blant annet leder for Det vestlandske indremisjonsforbunds emissærskole i Bergen. I 1891 var han en av grunnleggerne av Det Norsk Lutherske Kinamisjonsforbund, som senere endret navn til Norsk Luthersk Misjonssamband.

Brandtzæg ble grepet av misjonstanken under et vekkelsesmøte med misjonæren Lars Skrefsrud. Troen på helbredelse ved bønn var sentral hos ham, og han ble sterkt knyttet til lekmannsbevegelsen og indremisjonen.

Indremisjonen, lekmannsbevegelsen og presteskapet

Det radikale lekfolket var drivkraften bak Indremisjonen og Det norsk Lutherske Kinamisjonsforbund. Emissærskolen var spesielt til irritasjon for prestene i Den norske kirke som ønsket å ha kontroll med forkynnelsen. Det Norske Misjonsselskap hadde besluttet at de ikke ville drive misjon i Kina og oppfattet Kinamisjonsforbundet som en utbrytergruppe. Siden Brandtzæg ble leder for Kinamisjonsforbundet og emissærskolen, ble han sett på med mistro av Det Norske Misjonsselskap og Den norske kirke. Da han sto i ferd med å reise ut som misjonær, ble han nektet ordinasjon som prest av tre biskoper. Han valgte derfor å reise ut uten å være ordinert.

Misjonær i Kina og misjonsleder i Norge

Brandtzæg reiste ut som leder for de første misjonærene i selskapet til Wuhan i Kina. Oppholdet ble avbrutt da han ble syk, og han returnerte til Norge i 1892. I Norge ble han leder av Kinamisjonsforbundet, han redigerte forbundets blad Kineseren, som senere endret navn til Utsyn, og han grunnla og styrte i flere år forbundets misjonsskole og ungdomsskole på Framnes i Norheimsund. I 1912 flyttet skolene og hovedadministrasjonen til Fjellhaug i Kristiania (Oslo). Han fortsatte som formann og sekretær i forbundets hovedstyre i 38 år. Det var stor vekst i organisasjonen i løpet av disse årene.

Formuende familie

Brandtzæg kom fra Abelvær der faren og senere moren som enke hadde vært væreiere. Familien var velstående, og moren la vekt på at han skulle få høyere utdanning. Han giftet seg med Thina Schou (1863–1898), som også kom fra en velstående familie. Han bidro betydelig til misjonsarbeidet med egne midler. Da ungdomsskolen på Framnes ble bygd var den finansiert av ham og ektefellen.

Betydning for ettertiden

Brandtzæg var en sentral, men forsonende aktør, i en opprivende konflikt mellom prester i Den norske kirke og lekmannsbevegelsen. Det er en splittelse som fremdeles eksisterer, men uten de harde konfliktlinjene som fantes på hans tid. Han har hatt stor betydning som grunnlegger av misjons- og utdanningstiltak.

Norsk Luthersk Misjonssamband har utviklet seg til i vår tid å være en livskraftig misjonsorganisasjon med virksomhet i en rekke land.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Utgivelser (et utvalg)

  • Brandtzæg, Johannes (1954). Gjennom ild. Utvalg ved Olav Uglem. Bergen
  • Brandtzæg, Johannes (1931). Helliggjørelsen.
  • Brandtzæg, Johannes (1921) Det er fuldbragt: Prækener til hver søn- og helligdag. Bergen
  • Brandtzæg, Johannes og N. Nilssen (1902). Paa hjemveien. Afhandlinger og Betragtninger.
  • Brandtzæg, Johannes (1894). Liv i Gud. Predikener over Kirkeaarets nye Høimessetekster, Samlet af Johannes Brandtzæg. Bergen
  • Brandtzæg, Johannes, N. Nilssen og Ludvig Hope. (1903). I stille Stunder paa Veien hjem. Betragtninger til hver Dag i Aaret. Bergen

Litteratur

  • Eikrem, P. S. (1934). Johannes Brandtzæg: hans liv og virke. Oslo: Det Norsk Lutherske Kinamissionsforbund
  • Det Norsk Lutherske Kinamissionsforbund (1941). Det Norsk Lutherske Kinamissionsforbund gjennom 50 år. Oslo: Det Norsk Lutherske Kinamissionsforbund.
  • Krogstad, Gunnar S. (1999). Gjæslingan: Fra Hans Nielsen Hauge til Woxengs samlinger. Trondheim: Forfatteren.
  • Leirvik, Sveinung (1991). Nærøy bygdebok, Bind V Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600 – 1964. Nærøy: Nærøy kommune.
  • Straume, Jakob (1967). Johannes Brandtzæg. Sigervinnaren. Bergen: Lunde

Faktaboks

Johannes Berg Brandtzæg
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052994003224

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg