Johanna Spyri (ca. 1870)

Johanna Spyri av Johannes Ganz. Falt i det fri (Public domain)

Johanna Spyri var en sveitsisk forfatter, spesielt kjent for barnebøkene om Heidi.

Johanna Spyri ble født på det lille stedet Hirzel i kantonen Zürich. Faren, Johann Christian Heusser, var kirurg og lege for psykisk syke, pasientene bodde delvis sammen med Heussers familie. Moren, Meta Heusser-Schweizer, skrev religiøs lyrikk.  I 1852 giftet hun seg med juristen Bernhard Spyri, og ekteparet bosatte seg i Zürich. I omgangskretsen var forfatteren Conrad Ferdinand Mayer og komponisten Richard Wagner. Stor betydning fikk presten Cornelius Rudolf Vietor, som oppmuntret henne til å skrive.

Spyris debut, Ein Blatt auf Vrony’s Grab (1871. Et blad på Vronys grav), ble en stor suksess. Historien, som er skrevet for voksne, handler om kvinnen Vrony som blir mishandlet i ekteskapet og til slutt dør. Hennes død blir et vendepunkt for ektemannen. Teksten er gjennomsyret av dyp religiøsitet, som kjennetegner hele forfatterskapet. Hennes senere fortellinger for voksne oppnådde ikke samme popularitet som Ein Blatt auf Vrony’s Grab.

Spyri første bok for unge lesere var Heimathlos (1878, Hjemløs), en samling fortellinger som kom ut under pseudonymet «forfatteren av Vronys grav» («Von der Verfasserin von Ein Blatt auf Vrony’s Grab»). Gjennombruddet som forfatter for barn og unge kom to år senere. Med de to bindene om Heidi, Heidis Lehr- und Wanderjahre (1880) og Heidi kann brauchen was es gelernt hat (1881), skrev Johanna Spyri skrev seg inn i den internasjonale barnelitteraturkanonen.

Heidi-bøkene handler om den lille foreldreløse jenta Heidi som kommer til bestefaren som bor alene på en seter høyt oppe i de sveitsiske alpene. Bestefaren tar motstrebende imot barnebarnet, som raskt gjennom sitt naturlige vesen gjør at den gamle mannen igjen finner glede i livet. Etter en tid kommer Heidis tante Dete tilbake for å ta Heidi med seg til et rikt hjem i Frankfurt, hvor hun skal holde den invalide datteren i huset, Klara, med selskap. Det sveitsiske naturbarnet mistrives i den tyske storbyen og blir syk av hjemlengsel. En forståelsesfull lege sørger for at Heidi kommer tilbake til bestefaren. Senere besøker Klara henne oppe i fjellene og blir mirakuløst nok helbredet av naturen og vennskapet med Heidi.»

Bakteppet for handlingen er den storslåtte sveitsiske naturen, det harde livet til de enkle menneskene som bor i landsbyen nedenfor bestefars seter og den religiøse grunnstemningen. Gjennom sine naturskildringer, forsiktig sosialkritikk og en dypt religiøs grunntone er Johanna Spyri en karakteristisk representant for den realistiske epoken. Bøkene kan også leses som hjemstavndiktning, en sjanger som står sentralt i den tyskspråklige episke litteraturen på slutten av 1800-tallet.

Spyri var forut for sin tid med sin forståelse for psykosomatiske lidelser, som både Heidis og Klaras sykdomsbilder kan føres tilbake til, og forståelsen for barnas behov. Hun kritiserer gjennom bøkene sine en barnefiendtlig og rigid oppdragelse som baserer seg på straff og forbud. Undertittelen til Heidi-bøkene, «en historie for barn og også for de som er glad i barn» («Eine Geschichte für Kinder und auch für Solche, welche die Kinder lieb haben), en undertittel som forfatteren føyde til også på flere av de andre barnebøkene, retter seg til de voksne leserne. For Johanna Spyri er oppdragelse basert på kjærlighet og trygghet, ikke straff og lydighet.

Bøkene om Heidi ble raskt oversatt til mange språk. Allerede i 1882 kom den første oversettelsen til norsk. Heidi har blitt oversatt en rekke ganger, mange av utgavene er forkortede utgaver. Bøkene er blitt oversatt til bokmål, blant annet oversatt av Trond Vinje i 1984, og Ingrid Lang i 1999 og til nynorsk, blant annet oversatt av Halldis Moren Vesaas, 1981. Det fins en rekke adapsjoner til andre medier, blant annet filmatiseringer og tegneserier.

Blant Spyris omfattende barnebokproduksjon er framfor alt et verk spesielt betydningsfullt: Cornelli wird erzogen (1890, Cornelli blir oppdratt). Hovedpersonen, den lille jenta Cornelli, er trassig og vrang, en reaksjon på at de voksne verken forstår henne eller tar hensyn til hennes behov. De voksne forsøker å skremme henne til lydighet, noe som gjør Cornelli syk: Hun innbiller seg det vokser to trasshorn i panna hennes. Først når hun møter voksne som er villige til å se sorgen og savnet bak trasset, som tar seg av henne og som gir henne en oppdragelse basert på kjærlighet, tillit og trygghet, blir hun kvitt villfarelsen. Cornelli wird erzogen ble i samtiden ikke bare lest av barn, men også av psykologer som viste til historien i fagtidsskrifter som «tilfellet Cornelli» («Der Fall Cornelli»).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.