Johann Martin Flad

Flad var utdannet som misjonær i St. Chrischona i Sveits og startet sitt arbeid som medlem av Basemisjonen i 1855. Han kom til Etiopia sammen med misjonæren Ludwig Krapf, som hadde blitt utsendt av den anglikanske biskopen i Jerusalem, Samuel Gobat. Biskopen ønsket at det protestantiske misjonsarbeidet i Etiopia skulle bli gjenopptatt. Protestantisk misjon hadde startet i Etiopia i 1826, men hadde stoppet i 1836, da misjonærene ble utvist fra landet.

Fra 1861 til 1915 arbeidet Flad for London Society for the Promotion of Christianity Amongst the Jews. Han bodde og arbeidet i fire år blant Falasha-befolkningen og var med på å starte en skole ved Gondar i 1856 og en misjonsstasjon ved Kohula ved Tanasjøen.

Flad ble holdt i fangenskap i fire år av keiser Tewodros 2. Fangenskapet var først og fremst en geografisk isolasjon der han hadde stor frihet til egne studier og oversettelsesarbeid, og der han kunne fortsette sin kontakt med utenverden ved brev og besøk. I denne perioden fikk Flad god kontakt med den etiopiske ledelsen og fungerte som en betrodd rådgiver.

Resten av tiden han oppholdt seg i landet administrerte han misjonsarbeidet og dets økonomi. I forbindelse med sitt arbeid i Etiopia foretok Flad ni reiser til Europa og fungerte som et bindeledd mellom den britiske regjeringen og den etiopiske keiseren, kediven i Egypt. Han var også involvert i forhandlingene etter den britiske invasjonen av Maqdala i 1868. Denne invasjonen og den britiske seieren kom etter at den etiopiske keiseren hadde fengslet en gruppe misjonærer. Keiser Tewodros 2 begikk selvmord etter tapet.

Flad hadde ønsket frigivelse av misjonærene, men ikke en voldelig intervensjon. Når dette skjedde, hadde det antakelig vel så mye å gjøre med rivaliseringen mellom de europeiske kolonimaktene som med fengslingen av misjonærene.

Flad arbeidet i en periode der både franske, britiske og italiensk kolonialister truet Etiopias selvstendighet. Han fungerte som et kontaktledd mellom de lokale myndighetene og kolonimaktene. Det var en vanskelig balansegang.

Italia og Etiopia var i krig fra 1895 til 1896. Krigen endte med italiensk tap. Krigen var også en maktkamp mellom ortodoks og katolsk kristendom. Den russiske tsaren, som var ortodoks, støttet Etiopia mot Italia.

For ettertiden har Flat blitt stående både som en pioner og en viktig formidler og iakttager av etiopisk kultur og falasha-kultur. Hans og ektefellen Paulines skrifter regnes stadig som viktige historiske kilder til Etiopiske forhold.

Samtidig forbindes han med konflikten mellom Storbritannia og protestantiske kirker, og ortodokse og katolske kirker. Som tysk ble allikevel Flad oppfattet som på siden av disse konfliktene. Etiopia var først og fremst truet av italiensk kolonial ekspansjon.

• kristen misjonsvirksomhet
• Etiopias historie

• Blanc, H. (1868). A narrative of Captivity in Abyssinia. Abingdon, Oxon: Routledge
• Flad, J. M. (1922). 60 Jahrein der Mission unter den Falaschas. Giessen og Basel: Brunnen-Verlag
• Flad, J. M. (1869). The Falasha of Abyssinia. London: William MacIntosh
• Lockout, Hans W. (1997). Johan Martin Flad (1831 – 1915). New York: Reference Publications https://dacb.org/stories/ethiopia/flad-j/(Lest 29/5-2018).
• Pankhurst, Richard (2015, 20/7). Maqdala and its Loot: a Brief History. Pankhurst History Library. https://www.linkethiopia.org (Lest 2018, 30/5).
• Pankhurst, Richard (1966). State and land in Ethiopian history.Addis Ababa: Institute of Ethiopian studies
• Rubenson, S. (1966). King of Kings Tewodros of Ethiopia. Addis Ababa: Haile Selassie I University in association with Oxford University Press.
• Tamrat, Tadesse (1974). Priests and Politicians: Protestant and Catholic Missions in Orthodox Ethiopia, 1830–1868. The Journal of African History, 1974, Vol.15(1), side156-158.