Wilhelm Heinse var en tysk forfatter. Romanen Ardinghello (1787), som regnes som hans hovedverk, har mange av kjennetegnene til epoken Sturm und Drang, men viser også fram mot romantikken.
Wilhelm Heinses tidlige dikt er karakteristiske for rokokkolyrikken og er inspirert av de tyske anakreontikerne. Brevromanen Ardinghello (2 bind, 1787) viser imidlertid en selvstendig forfatter som frigjør seg fra forbilder og skaper en personlig tone. Både i Ardinghello og i den kunstfilosofiske romanen Hildegard von Hohental (2 bind, 1795–1796) forherliger han renessansetidens kunstglede og det robuste kraftideal som kjennetegner de tyske Sturm und Drang-forfatterne og romantikerne. Hildegard von Hohental har også musikkhistorisk interesse, siden verket har utførlige referanser til utviklingen av den italienske operaen.
Heinse hadde personlig kontakt med mange forfattere, blant annet Johann Wolfgang von Goethe, Johann Ludwig Wilhelm Gleim og Friedrich Maximilian von Klinger. Selv om han var omstridt i sin egen samtid, fikk hans verk betydning for romantikerne. Forfatterskapet, som litteraturhistorisk tilhører epoken Sturm und Drang, har i dag primært litteraturhistorisk interesse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.