Johann Heinrich Lambert

Faktaboks

Johann Heinrich Lambert
Uttale
lˈambert
Født
1728
Død
1777

 Johann Heinrich Lambert er mest kjent for å ha bevist at π er et irrasjonalt tall.

Johann Heinrich Lambert var en tysk matematiker, astronom, fysiker og filosof. Han er mest kjent for å ha bevist at π er et irrasjonalt tall, og for å ha innført hyperbolske funksjoner i geometrien. Måleenheten lambert er oppkalt etter ham. I det vesentlige var Lambert autodidakt, og hans geometriske og astronomiske studier ble gjennomført med instrumenter han selv konstruerte.

Verker

De mest sentrale matematisk-naturvitenskapelige verkene er Photometria (1760), Die Theorie der Parallellinien (1766) og Pyrometrie (1779). Arbeidet om parallelle linjer fra 1766 er en av de første ansatsene til en ikke-evklidsk geometri. De matematisk-naturvitenskapelige arbeidene utgjør brorparten av hans virke, og det er rimelig å si at Lambert primært var vitenskapsmann og bare sekundært filosof.

Hans filosofiske hovedverk er Neues Organon (1764) som tar for seg vitenskapsteori, semiotikk, formal logikk, sannsynlighetsteori etcetera. Lambert kom fra den rasjonalistiske skolen (Leibniz, Wolff), men mottok også viktige impulser fra Locke.

Det er vanlig å betrakte Lambert som 1700-tallets fremste logiker, og den mest vektige fremstillingen av hans symbolske og formale logikk finner vi i Sechs Versuche einer Zeichenkunst in der Vernunftlehre (1777), som har et leibniziansk utgangspunkt, men som overskrider Leibniz (og foregriper Frege) på vesentlige punkter. Han utarbeidet også et stort tobindsverk om systematologi, Anlage zur Architectonic (1771).

Lambert førte over en rekke år en brevveksling med Kant, og hans tenkning foregriper Kants kritiske filosofi på sentrale punkter.

Samlede verker: Philosophische Schriften (10 bind, 1969–).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg