Johann Gottlieb Fichte

Fichte utviklet sin idealisme i ulike formuleringer av det han kalte vitenskapslære (Wissenschaftslehre), deriblant Über den Begriff der Wissenschaftslehre (Om begrepet vitenskapslære) fra 1794 og Neue Darstellung der Wissenschaftslehre (Ny fremstilling av vitenskapslæren) fra 1800.

Fichtes hensikt var å gi erkjennelsen et grunnlag uten å gjøre den avhengig av dualismen i Kants filosofi mellom subjektets a priori kunnskapsformer og tingen i seg selv (Ding an sich). Ved å «sette» (setzen) seg selv, blir det erkjennende subjektet selvbevisst. Fichte hevder også at alt erfaringsinnhold, herunder alt materielt, utvikles av subjektet eller jeg'et (das Ich). Subjektet skaper på denne måten også sitt «ikke-jeg», det vil si objektene utenfor seg selv.

På grunnlag av sin subjektive idealisme formulerte Fichte mellom 1796 og 1798 også en praktisk filosofi i verkene Grundlage des Naturrechts nach Principien der Wissenschaftslehre (Naturrettens grunnlag ifølge vitenskapslærens prinsipper) og Das System der Sittenlehre nach den Principien der Wissenschaftslehre (Etikkens system ifølge vitenskapslærens prinsipper).

Fichte skilte mellom etikk og rett i den forstand at førstnevnte er avhengig og sistnevnte uavhengig av det kategoriske imperativet. Hans etikk i snever betydning innebærer en deduksjon av moralitet med utgangspunkt i individets «setting» av seg selv som fri vilje. Derfra utledes også individets plikter som moralsk vesen.

Fichtes naturrett tar også utgangspunkt i jeg'et, men åpner opp for intersubjektivitet idet individet må se seg selv som «oppfordret» (auffordert) av et annet individ. Dette er vel å merke et gjensidig forhold. Rasjonelle subjekter må anerkjenne hverandre som sådanne for at subjektivitet skal kunne eksistere.

Ideer om nasjonalt fellesskap og kulturell samhørighet var viktige på Fichtes tid. Hans Reden an die deutsche Nation (Taler til den tyske nasjon) fra 1808 oppfordrer til fornyet tysk nasjonalfølelse. Dette må forstås på bakgrunn av den franske okkupasjonen av Tyskland. Talenes hensikt er i hovedsak pedagogisk: Fichte vil at det tyske folk skal oppdras til frihet og selvstendighet.

Der geschlossene Handelstaat (Den lukkete handelsstaten) utgitt i 1800 utvikler en politisk teori i forlengelse av Kant og Rousseau. Fichte tok her til orde for et føderalt Europa bestående av økonomisk selvforskynte nasjonalstater.

• Sämmtliche Werke, red. Immanuel H. Fichte. Berlin 1845–1846.
• Gesamtausgabe der Bayerischen Akademie der Wissenschaften, red. Erich Fuchs et al. Stuttgart-Bad Cannstatt 1964-2012.

• tysk idealisme
• filosofi
• filosofiens historie

• Breazeale, Daniel. Thinking Through the Wissenschaftslehre. Themes from Fichte's Early Philosophy. Oxford 2013.
• Jacobs, Wilhelm G. Johann Gottlieb Fichte. Eine Biographie. Berlin 2012.
• La Vopa, Anthony J.: Fichte : the self and the calling of philosophy, 1762-1799, 2001
• Neuhouser, Frederick. Fichte's Theory of Subjectivity. Cambridge 1990.