Johan P. Olsen, norsk statsviter, dr.philos. 1971. Professor i offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap ved Universitetet i Bergen 1973–93. Siden 1993 professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Olsen har vært gjesteprofessor ved Stanford University 1972–73, 1981–82 og 1995–96 og medlem av en rekke internasjonale faglige råd, bl.a. ved Max Planck-instituttet i Köln (1987–90), European University Institute i Firenze (fra 1992) og Centre for European Studies ved Nuffield Institute, Oxford University. Medlem av Hovedkomiteen for norsk forskning 1973–77. 1973–77 en av lederne av Maktutredningen og 1985–91 forskningsleder i prosjektet Ledelse, Organisasjon og Styring (LOS). 1994–2003 var han forskningsleder ved ARENA (Advanced Research on the Europeanization of the Nation-state), som fra 2004 er et eget senter ved Universitetet i Oslo.

Olsen har en meget stor vitenskapelig produksjon, med internasjonalt innflytelsesrike bøker som Ambiguity and Choice in Organizations (med J. G. March, 1976), Organized Democracy (1983), Rediscovering Institutions (med J. G. March, 1989), The Reforming Organization (med N. Brunsson, 1993) og Democratic Governance (med J. G. March, 1995). På norsk har han bl.a. utgitt Byråkrati og beslutninger (med Per Lægreid, 1978), Aksjoner og demokrati (med Harald Sætren, 1980) og Petroleum og politikk (1988).

Olsen har siden 1970-årene vært en internasjonalt kjent organisasjonsteoretiker og siden 1980-årene Norges og trolig Nordens mest innflytelsesrike statsvitenskapelige forsker. Han har bl.a. blitt kjent som en av de fremste representanter for den nyinstitusjonelle måte å forstå organisasjoner og politiske systemer på.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.