Johan Olof Ramstedt, svensk embetsmann og politiker, statsminister april–aug. 1905. Dommer fra 1898, statsråd 1902–05. Som statsminister kom han til å lede Sveriges politikk i de kritiske månedene omkring unionsoppløsningen. Da den overordentlige (urtima) riksdag ikke fulgte regjeringens opplegg i unionspolitikken, gikk han av. 1912–20 var Ramstedt överståthållare (fylkesmann) i Stockholm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. februar 2009 skrev Andreas Kolle

Det bør være nok av beviser på t Ramstedt ikke hadde store valget da han ble gitt statsministerposten. Han var langt ute i rekken av de som ble spurt, og alle andre hadde takket nei. Blant annet hadde Karl Staaf, som ble statsminister etter Christian Lundeberg, Ramstedts etterfølger, takket nei fordi han sa at han ikke følte seg kallet til et så viktig embedte eller en tilsvarende vag unnskyldning. Jamfør Arne Wåhlstrand: "1905 års ministärkriser" side 17-24. Hyklersk nok var Ramstedt den som var sintest på de som takket nei, kanskje fordi han viste at han selv kom til å måtte ta imot jobben.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.