Johan Ludvig Heiberg – dansk forfatter

Johan Ludvig Heiberg, dansk forfatter, sønn av P. A. Heiberg og T. Gyllembourg. Etter et treårig opphold hos sin far i Paris ble han 1822 lektor i dansk ved universitetet i Kiel. Her kom han i kontakt med Hegels filosofi, hvis første talsmann han ble i Danmark. I 1825 vendte han tilbake til København, og s.å. ble den første av hans vaudeviller oppført, Kong Salomon og Jørgen Hattemager, fulgt av Aprilsnarrene (1826), Recensenten og Dyret (s.å.), De uadskillelige (1827), Nej (1836) o.fl. Sjangeren gjorde stor lykke, men vakte også motstand, og for å forsvare seg skrev han avhandlingen Om Vaudevillen (1826).

Av hans øvrige dramatiske arbeider kan nevnes de romantiske Elverhøj (1828), Alferne (1834) og Syvsoverdag (1840). Hans dypest personlige verk er Nye Digte (1840), som foruten de filosofiske dikt Gudstjeneste og Protestantismen i Naturen og den vakre romansesyklus De nygifte inneholdt den apokalyptiske komedie En Sjæl efter Døden, rettet mot samtidens liberale politiske bestrebelser. Som utgiver av det estetiske tidsskrift Københavns flyvende Post (1827 ff.) og som kritiker øvde han i disse år en dominerende innflytelse, skjønt hans skjematiske, hegeliansk systematiserende metode hadde sine begrensninger.

Han ble 1831 gift med skuespilleren Johanne Luise Pätges, og 1849 ble han sjef for Det kongelige Teater, senere sensor. I denne stilling forkastet han ut fra sitt «system» bl.a. noen av Bjørnsons og Ibsens ungdomsarbeider. Sine siste år beskjeftiget han seg vesentlig med matematiske og astronomiske studier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.